Internasjonal rekruttering kan gi høyere kvinneandel

Internasjonalisering endrer rekrutteringen til universiteter og andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner i raskt tempo. Dette preger også nordiske land.

En studie basert på data fra Norge, Sverige og Finland viser at utenlandske kvinner nå utgjør en vesentlig andel av forskere i midlertidige postdoktorstillinger, spesielt i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag).

Fant positiv effekt

Forskning internasjonalt har tidligere pekt på at økt rekruttering av ansatte på tvers av landegrensene kan føre til en synkende kvinneandel. Det nye studien fra et team av finske, svenske og norske forskere peker i motsatt retning.

– Globalisering kan ha en negativ effekt på kjønnsbalanse, ifølge noen studier som indikerer at menn er mer mobile enn kvinner, sier Maria Pietilä, postdoktor ved Universitetet i Øst-Finland og en av forskerne bak studien.

– Også i de nordiske landene er det flere utenlandske menn enn kvinner blant de stillingene vi har undersøkt, sier hun.

– Men globalisering av arbeidsmarkedet for akademikere ser ikke ut til å ha endret den samlede andelen kvinner i undervisnings- og forskerstillinger i særlig grad, ettersom utenlandskfødte kvinner ser ut til å erstatte «innfødte» kvinner.

– Store endringer

Forskerne har sett på kjønnsbalanse og fordelingen mellom nordiske og utenlandskfødte ansatte i perioden 2012 til 2018.

– Når vi tar i betraktning at tidsperspektivet er kort, bare sju år, er endringene ganske store, sier Pietilä.

Undersøkelsen konsentrerer seg om to utvalgte trinn på det akademiske karriereløpet. Det ene utsnittet, kalt Grade C, omfatter postdoktorstillinger og tilsvarende rekrutteringsstillinger. Dette er stillinger for dem som har avlagt doktorgrad og står tidlig i en akademisk karriere. Det andre utsnittet, Grade A, omfatter professorer og andre stillinger øverst på karrierestigen.

Det er på postdoktornivået, Grade C, at internasjonal rekruttering har slått tydeligst inn. Her økte andelen utenlandskfødte forskere kraftig i både Norge og Sverige mellom 2012 og 2018.

Økningen i postdoktorstillinger omfatter både kvinner og menn. I Norge økte den samlede andelen utenlandske forskere i denne gruppa fra 50 prosent til 68 prosent i denne perioden.

Færre «innfødte» kvinner, flere utenlandske

Ser vi på kvinneandelen i det enkelte land, økte andelen utenlandske kvinner blant postdoktorene i Norge fra 21 til 28 prosent. Samtidig falt andelen norske kvinner fra 27 til 17 prosent. Samlet sett falt altså kvinneandelen noe.

– Andelen «innfødte» kvinner i Grade C har blitt redusert i alle de tre landene. Utenlandskfødte kvinner bidrar til å opprettholde en relativt høy andel kvinner, sier Pietilä.

I Sverige økte andelen utenlandske kvinner i disse stillingene enda mer enn i Norge, og tilsvarende falt andelen svenske kvinner også mer enn i Norge. Men den samlede kvinneandelen i Sverige gikk bare noe ned.

Les hele saken på Kifinfo