I fjor var støtten til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 104 millioner totalt – og bevilgningen gikk tom i august. I år ble det satt av 55,1 millioner kroner, og summen holdt kun frem til slutten av februar.

Av den grunn har NIF jobbet hardt for å forsøke å få reversert dette kuttet i revidert budsjett, men nå kan vi konstatere at vi ikke har nådd frem i den budsjettavtalen som regjeringen og SV la frem i dag.

– Det er klart vi er skuffet over at vi ikke fikk gjennomslag for dette. Mangel på aktivitetshjelpemidler hindrer voksne med funksjonsnedsettelser å kunne leve fysisk aktive liv. At pengene til denne ordningen gikk tom allerede i februar måned, sier det meste om behovet, sier idrettspresident Berit Kjøll.

– Etter vår mening er det en prinsippsak at personer med funksjonsnedsettelse må ha like muligheter til å kunne drive med idrett som alle andre, og før støtten til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år blir en overslagsbevilgning, slik som for resten av hjelpemiddelområdet, tror vi denne forskjellsbehandlingen kommer til å vedvare, fremhever idrettspresidenten.

Det er tre viktige grunner til at dette er skuffende for norsk idrett:

1. Mangel på aktivitetshjelpemidler hindrer voksne med funksjonsnedsettelser å komme inn i idrettens fellesskap.
2. Personer som får en funksjonsnedsettelse i voksen alder, får forsinket sin rehabiliteringsprosess, noe som i tillegg til å ødelegge for idrettsdeltakelsen også kan medføre økte kostnader for helsevesenet.
3. Voksne med funksjonsnedsettelser som ønsker å følge opp egne barn i idretten, møter unødvendige hindringer ved mangel på aktivitetshjelpemidler.

Ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i mai, mente Norges idrettsforbund at det var uheldig at regjeringen valgte å finansiere hjelpetiltak for ukrainske flyktninger ved å kutte i det ordinære bistandsbudsjettet. NIF ønsker å berømme SV og regjeringen for å ha reversert kuttet med mer enn halvparten, og at hele kuttet til sivilsamfunn reverseres. NIF mener det svært positivt, og at det er viktig for Norge ikke å redusere sin støtte til de mest sårbare gruppene i verden. Derfor er dagens enighet om en delvis reversering av forslaget, et steg i riktig retning.