Byggenæringen består også av mange produsenter, som treindustri, vinduer, trapper, dører og isolasjon. Disse produseres i all hovedsak på hjørnesteinsbedrifter rundt om i Norge, og er avhengig av effektiv og lønnsom transport til byggeplasser.

Ved å ta i bruk modulvogntog og 24-meters vogntog kan vi få vesentlige C02-kutt. Beregninger fra Norges Lastebileier-Forbund viser en reduksjon i CO2-utslipp på mellom 14 og 16 % opp mot ordinære vogntog.

Selv om det ble åpnet for modulvogntog i 2014 har man ikke fått effekt av ordningen. Dette fordi hver veistrekning må åpnes for seg og dette går svært tregt slik at norske produsenter i praksis ikke får tatt i bruk modulvogntog. Ved å åpne opp dagens tømmerveinett også for modulvogntog vil vi få rask og god effekt, som ikke krever store investeringer.

– Trebasert industri og annen industri er svært opptatt av å kunne hente ut bl.a miljøeffektene av ordningen. Målet er færre vogntog på veiene, lavere klimagassutslipp, og økt konkurransekraft, sier Sandnes

Effekten er nå at byggenæringen har fått svekket konkurransekraft fordi utenlandske vogntog kjører inn fra Sverige på stamveinettet helt frem til kunden med modulvogntog.

– Transportutgiftene er betydelig for bedriftenes marginer som i utgangspunktet er svake. Disse kostnaden videreføres i kostnadene for oppføring av bygg og anlegg, sier Sandnes videre.

– Dette er en håpløs situasjon for norsk næringsliv som er gjenstand for en konkurransevridning som svekker norsk konkurransekraft, sier Jon Sandnes, adm.dir. i BNL

BNL mener at Modulvogntog må prioriteres av regjeringen og det er mange gode grunner til det:

1. Innføringen av Modulvogntog vil styrke konkurransekraften til norske industriprodusenter
2. Det vil sikre arbeidsplasser
3. Tiltaket er et miljøtiltak – BNL vil kalle det Miljøvogntog med færre biler på veiene som også gir bedre trafikksikkerhet
4. Vil gi reduserte kostnader for oppføring av bygg og anlegg

Gode politiske intensjoner må følges opp i praksis, og nå må regjeringen sørge for de nødvendige tiltakene slik at ordningen også får effekt for norsk næringsliv.  – Hva venter vi egentlig på?