Ingen dans på roser for Peder Elias

«Tenk at du er hos eksen for å plukke opp de siste greiene, ta et siste farvel. Det føles trist, men OK. Helt til du ser en gavepakket bukett roser – kjærlighetens blomster – liggende på bordet og skjønner at noen nettopp har vært der med dem. Tankene spinner av gårde og alt føles med ett vondere og vanskeligere.»

Peder Elias forteller at han skrev og produserte «Roses» sammen med Kristian Moen Vik en dag de allerede hadde jobbet i timesvis med en annen idé uten å føle at det funket.

«Man blir ganske uinspirert etter hvert. Og det føltes som en SÅNN dag hvor man bare må innse at det ikke blir noe låt. Men så bestemte vi oss for å prøve på noe helt annet og Roses ble til.»

En spirende suksess inspirert av sorg og sjalusi. «Roses» får Peder Elias til å føle seg både trist og glad.

«Selv om teksten er trist så vekker faktisk melankolien, melodilinjene og musikken gode følelser i meg. Jeg håper lytterne også opplever litt av de samme motsetningene.»

Motsetninger er noe Peder Elias kjenner godt. Han innrømmer selv at han er en fyr som har et godt liv, men allikevel ofte kan bli opphengt i det som ikke går etter planen eller ting han ikke kan påvirke og la det stjele energi og fokus.  

«Jeg prøver å ha et bevisst forhold til det. Når jeg kjenner på negative tanker så tar jeg meg en runde; er dette noe jeg kan gjøre noe med, i så fall hva? Hvis det er helt utenfor min kontroll så øver jeg meg på å gi slipp og heller ha fokus på det som går bra. Dette gjelder personlige ting, karrieren og verden ellers. Det er jo ingen som er upåvirket av alt som skjer og alle de uskyldige menneskene som rammes.»

Akkurat nå skulle Peder gjerne gitt metaforiske roser uten torner til mennesker i land herjet av krig, pandemi og naturkatastrofer. Og roser med torner («Kan jeg fjerne blomsten på toppen så de bare får stilker med torner?») til alle maktsyke, griske og egosentriske mennesker som setter egne ønsker og kortsiktig vinning først. 

«Det viktigste er å ikke bli helt overveldet. Når man føler seg maktesløs er det lett for at man bare skrur av og tenker at man ikke kan gjøre noe. Men se etter hjelperne. Det er alltid noen, foreninger eller enkeltpersoner, som har energien og nettverket til å bidra positivt, og da kan jeg – på min lille måte – bidra ved å gi dem synlighet og støtte. Det går fint an å ha to – til og med mange – tanker i hodet samtidig. Så selv om jeg planlegger påskeferie i bakken med noen kompiser, så betyr ikke det at jeg blåser i hva som skjer i verden.»

En verden hvor 25 år gamle Peder Elias fra Trondheim faktisk er langt mer kjent på den andre siden av kloden enn hjemme i Norge. Forrige singleslipp, «When I’m Still Getting Over You» med New Zealandske Paige, gikk rett til topps på hitlistene i Taiwan. Og som feature på «A New Beginning» ga han Keiino deres første hit i Asia. Streamingtallene hans har rundet 235 millioner, og låter som «Good For You», «Bonfire», «Loving You Girl» og «Hide And Seek» har alle blitt sertifisert med edelt metall både én og to ganger. 

«Det er på en måte uvirkelig, men takket være sosiale medier så har jeg faktisk direkte kontakt med fansen. Jeg har blitt kompis med noen, og de hjelper meg med å oversette litt her og der, tipser meg om når noen gjør en coverversjon eller noe annet kult jeg burde få med meg. Det er motiverende og interessant, så både artisten og analytikeren i meg koser seg. Må si jeg gleder meg noe helt vanvittig til det blir mulig å reise dit for å spille konserter!»

Men akkurat nå går mesteparten av tiden ellers med til å lage mer musikk, for han har rett og slett et debutalbum å ferdigstille. Hva kan vi vente oss og når? Er det noe informasjon å dele?

«Albumet er så godt som helt ferdig! Det skal hete Love & Loneliness, så det er ikke så vanskelig å gjette hva den røde tråden er, og jeg synes selv at det er den beste musikken jeg har laget så langt i karrieren!»

Wow, gratulerer. Kanskje det er du som skal få en stor bukett roser?

«Ha ha ha, jo takk. Det er hyggelig å både få og gi roser. Helst ikke røde da. Det er litt vel klisjé. Favorittblomsten er faktisk blåklokke, så de får jeg nesten plukke selv når det begynner å spire i skogen.»

Og du kan plukke med deg melankolsk vakre «Roses» og plante den i spillelisten din fredag 25. mars