Ina Wroldsen lyser vei med "Fires"

Det å bli forelder har jeg alltid sett på som et tveegget sverd.
Du får denne fantastiske gaven, og så vet du at den egentlig bare er til låns.

Jeg satt i en låtskriving-session i Los Angeles og tenkte på at en dag så forlater barnet mitt meg.

Vi bruker barndomsårene på forberedelser. 
Vi forbereder dem på livet, og vi forbereder oss selv på at en dag så reiser de. 
Da må jeg sørge for at jeg har nok ved, slik at han kan se bålet mitt uansett hvor han befinner seg i verden. 
Slik at han vet at det er varme, aksept og trygghet hjemme hos de menneskene som elsker ham aller mest. 

I’m gathering wood, I’m cutting down trees, I’m keeping it dry like my father taught me.
I’m doing fake smiles, its inevitable, matter of time then you’re gonna leave me.

I gamle dager tente de bål for å lede skipene trygt hjem. 
Bål etter bål ble fyrt opp langs kystlinja, og slik visste styrmennene hvor de skulle navigere slik at de kom trygt i havn. Jeg tenker ofte på det, hvor mange foreldre som sitter med små båter som skal ut i verden, og på alle de familiebålene som strekker seg fra besteforeldre til tanter, onkler, søsken, mammer og pappaer. 

«Fires» er til min William.
Han skal vite at her hos oss, finnes det bestandig en trygg havn og vende tilbake til, uansett hvor i verden livet leder ham.
Og hvis han er i tvil; 

then Imma light fires, so you can find me. 
Imma light fires.

Ina Wroldsen, april 2021.