Mattilsynet

Importert fuglefôr kan føre til spredning av problematiske ugress

Del

Mattilsynet fant i 2018 frø av floghavre, hønsehirse, hamp og ambrosia i flere typer importert fuglefôr. Dette er uønskede arter som medfører store utfordringer for landbruket, både økonomisk og miljømessig, og kan representere et dyre- og folkehelseproblem.

I 2018 ble det tatt totalt 162 prøver av importerte såvarer og fôr av hele korn eller frø til hest, villfugler, innefugler og smågnagere. Formålet med Mattilsynets kartlegging er å få økt kunnskap om risikoen for at disse uønskede planteartene skal følge med i de ulike vareslagene ved import. I fjor ble det avdekket brudd på regelverkene om floghavre, såvare og fôrvarer.

– Det er urovekkende at halvparten av prøvene av fuglefrø inneholdt en eller flere av de uønskede artene. Særlig for villfuglblandingene som inneholder frø av mange forskjellige plantearter, er resultatene nedslående, sier Torgun Johnsen, seniorrådgiver i seksjon planter i Mattilsynet.

Risiko for spredning

Over 40 prosent av de undersøkte villfuglblandingene inneholdt spiredyktig floghavre og hønsehirse. Mye floghavre i åkeren fører til redusert avling, mer bruk av plantevernmidler og økte kostnader for bonden. Floghavre sprer seg lett og er vanskelig å bli kvitt når den først har etablert seg, blant annet fordi frø kan ligge mange år i jorda uten å spire. Floghavre gjør skade ved å konkurrere med de andre plantene om næring, lys og vann. Det er forbudt å importere og omsette produkter med floghavre.

– Alle produktene til villfugler som ble undersøkt, kan bidra til spredning av disse uønskede artene. Særlig bruk av villfuglblandingene ser ut til å innebære en større risiko for spredning av hønsehirse og floghavre, enn for eksempel solsikkefrø, sier Johnsen.

Hønsehirse er hittil ikke regulert, men Mattilsynet har foreslått nulltoleranse for innhold av det i norskprodusert såvare. Hønsehirse har de siste årene spredd seg til stadig nye jordbruksområder, og Vitenskapskomiteen for mat og miljø har vurdert at hønsehirse har et vel så stort skadepotensial for landbruket som floghavre.

Dersom ambrosia etablerer seg i Norge, vil det bli et problem for allergikere. Den kan gi kraftig allergi på lignende måte som for eksempel burot.

Mattilsynet følger opp

De enkelte funnene ble fulgt opp med virksomhetene underveis. Overvåking- og kartleggingsprogrammet gjennomføres også i 2019, for tredje og foreløpig siste gang. Neste år vil Mattilsynet oppsummere programmet for alle årene og vurdere hva man skal gjøre videre. Mattilsynet vil i 2020 følge opp med dokumentasjonskontroll for å se om virksomhetene følger forskriftens krav til prøvetaking og analyse for å unngå forekomst av floghavre i produktene.

– Det er viktig at de som importerer slike produkter sørger for at det blir tatt ut representative prøver av partiene av fuglefrø eller annet fôr som består av hele korn eller frø, og får det analysert for arter som er ulovlig å omsette eller det er bestemmelser om maksimalt innhold av. Før produktene omsettes må dette være dokumentert, sier Johnsen.

Resultater

  • I 2018 ble det tatt ut og analysert totalt 162 prøver (26 såvare, 106 fôr til villfugler, 7 fôr til innefugler/kjæledyr, 10 hestemüsli eller fôr av hele korn og frø, 12 avskallet hamp). Det ble avdekket brudd på regelverkene om floghavre, såvare og fôrvarer. 
  • I alle produktene av fôr til villfugler, innefugler og kjæledyr ble det påvist spiredyktige frø av planteartene floghavre, hamp og hønsehirse. Ca. 44 prosent av villfuglblandingene inneholdt spiredyktig floghavre og hønsehirse. Knapt 10 prosent inneholdt ambrosiafrø og spiredyktig hamp. I prøver av solsikkefrø ble det påvist spiredyktige frø av floghavre, hamp og hønsehirse, men i mye mindre grad enn i villfuglblandingene. Enkelte prøver av meiseboller og talgprodukter inneholdt også spiredyktige frø av artene. 
  • I én av 10 prøver av hestemüsli eller fôr av hele korn/frø, ble det påvist floghavre.
  • Det ble påvist totalt 46 ulike plantearter i fôrproduktene.
  • Ingen av såvareprøvene inneholdt artene floghavre, ambrosia eller hønsehirse.

De botaniske analysene og spireanalysene ble utført av Kimen Såvarelaboratoriet AS.

Les hele rapporten her.

Kontakter

Om Mattilsynet

Mattilsynet
Mattilsynet
Felles postmottak - postboks 383
2381 Brumunddal

22 40 00 00http://www.mattilsynet.no

Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.

Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Følg saker fra Mattilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Mattilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Mattilsynet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom