Miljødirektoratet

Ikke fang rumpetroll uten tillatelse

Del
Sopp truer amfibiene, og for å unngå at den spres må du nå ha spesiell tillatelse for å fange rumpetroll. Amfibiene er også sårbare av andre årsaker.
Foto: Jan Kansanen / Mostphotos (Bruk må avklares med Mostphotos)
Foto: Jan Kansanen / Mostphotos (Bruk må avklares med Mostphotos)

- Det kan være spennende å følge utviklingen fra rumpetroll til frosk, men dessverre står det ikke så bra til med amfibiene våre. De trues av amfibiesopp, men også av forurensning, klimaendringer og gjengroing og nedbygging av dammer, sier Knut Morten Vangen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Amfibiesoppen har nylig blitt påvist i Norge og kan utgjøre en trussel mot frosk og andre amfibier. Soppen er smittsom og kan medføre sykdom og død hos amfibiene den kommer i kontakt med. Heldigvis har vi enda ikke registrert syke amfibier som følge av amfibiesoppen.

-Det er viktig å forebygge at soppen spres. Soppen finnes i vann, og vann som fraktes med rumpetroll kan komme på avveie og ut i annet vann enn der det ble hentet inn, sier Vangen.

Endringer i forskrift

Vi ønsker å ta best mulig vare på amfibiene våre, og for å unngå spredning av amfibiesoppen er det derfor ikke lenger lov til å samle inn rumpetroll uten egen tillatelse.

Tidligere var det et unntak i forskrift hvor egg/rumpetroll av buttsnutefrosk kunne samles inn for å se på utviklingen til frosk.

Fra sesongen 2020 må du, som for alt annet vilt, søke om all håndtering.

Hva gjør du om du allerede har fanget rumpetroll?

Siden vi ser at bestemmelsen om dette har vært lite kjent, kan de som allerede har samlet inn egg eller rumpetroll beholde disse til de skal ut i naturen igjen.

Det er veldig viktig at dyrene settes ut i den dammen som de kommer fra. Det samme gjelder for alt vann som er i berøring med dyrene. Vannet skal tilbake i den samme dammen og ikke i noe avløp.

Er det behov for å samle egg /rumpetroll neste år skal søknad sendes til post@miljodirektoratet.no.

 Søknadene vil da behandles etter kap. 2 i viltforskriften.

Fakta om Bd (Batrachochytrium dendrobatidis)

Soppen Bd som kan forårsake sykdom hos amfibier ble oppdaget i Norge av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2017 og kartlegges/overvåkes nå av eDNA Solutions gjennom prøver av vann. Artene som sannsynlig er mest utsatt for sykdommen i Norge er buttsnutefrosk og padde, og Nina har derfor startet et prosjekt hvor de følger mer med på disse artene. Så finner du et dødt amfibium, send den inn til NINA.

Amfibieinnsamling (nina.no)

Amfibier i Norge

I Norge har vi seks arter amfibier; buttsnutefrosk, spissnutefrosk, damfrosk, storsalamander, småsalamander og norpadde. Damfrosk og storsalamander er på rødlista, og det kan se ut som om spissnutefrosk vil havne på den nye rødlista som kommer til høsten.

Nøkkelord

Kontakter

PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.

Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Foto: Jan Kansanen / Mostphotos (Bruk må avklares med Mostphotos)
Foto: Jan Kansanen / Mostphotos (Bruk må avklares med Mostphotos)
Last ned bilde

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye