For å kartlegge blant annet anleggssituasjonen i norsk idrett sendte Norges idrettsforbund ut en undesøkelse til alle idrettsråd i forkant av Idrettstinget i mai. Nå er resultatene fra den omfattende undersøkelsen klar. 

Nesten 52 prosent av alle idrettsrådene ønsker seg nye idrettshaller. Øvrige anleggstyper som skiller seg ut på ønskelisten til idrettsrådene er fotballanlegg, rulleskianlegg, svømmeanlegg, turnanlegg og basishaller.

1,2 milliarder til anleggspolitisk program
Idrettspresident Berit Kjøll sier at hun er glad for at Idrettsrådundersøkelsen peker på mange av de samme målene i den den nye anleggsstrategien (2019-2024) som ble vedtatt av Idrettstyret 4. april 2019.

- Idrettsstyret har foreslått at det settes av 1,2 milliarder kroner av spillemidlene til et anleggspolitisk program og at det i de neste seks årene skal bygges større trenings- og rekrutteringsanlegg, strategisk viktige anlegg for særforbund og idrettskretser og mesterskapsanlegg som ikke faller inn under nasjonalanleggsordningen, sier Kjøll.

Flere isanlegg
Til tross for at nesten 60 prosent av idrettsrådene opplever anleggssituasjonen på isanlegg som svært dårlig er det kun 8 prosent av idrettsrådene som svarer at de ønsker seg ishaller.

Berit Kjøll sier det kan være flere årsaker til at idrettsråd ikke setter isanlegg høyere på prioriteringslista.

- Det kan være så enkelt som at idrettsrådene som har svart i undersøkelsen mener at det er behov for andre typer anlegg først. Men det kan også skyldes av at kommunen ikke har en ishockeyklubb i dag, og av den grunn heller ikke har fått ønsker fra noen om å bygge en ishall, sier Kjøll, som likevel er klar på at isanlegg må prioriteres sterkt i årene som kommer.

- At 60 prosent av idrettsrådene opplever at kommunen har svært dårlig isanlegg sier mye, og vi vet at isidrettene også kom svært dårlig ut i Idrettsrådundersøkelsen i 2015. Derfor mener Idrettsstyret at det etterspurte anleggsløftet for isidrettene må prioriteres. Samtidig vet vi at flere isanlegg, som tilbyr ishaller, curlinghaller, bandyanlegg og anlegg for hurtigløp på skøyter, vil føre til bredde og mangfold i anleggstyper, sier Kjøll.

Gratis vs betalt tilbud
Idrettsrådsundersøkelsen viser også at det er svært mange kommuner tibyr gratis bruk av idrettsanlegg for barn og ungdom. Godt over 60 prosent tilbyr et gratis bruk mens bare 6-8 prosent må betale fullpris.

Det blir derimot langt færre gratistilbud for voksne over 20 år. Der er det bare 32 prosent som har gratis tilgang, 40 prosent må betale en mindre avgift, mens nærmere 28 prosent må betale fullpris.

- Totalt sett er det svært gledelig at mange kommuner gir idrettslag gratis tilgang til offentlige anlegg, men vi har fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å få ned kostnadene for bruk av idrettsanlegg. Og det er dette vi har satt oss som mål i ny anleggspolitisk program – at idrettslagenes kostnader ved bruk av anlegg skal reduseres. Ved at vi ønsker å fastsette en ordinær tilskuddssats som tilsvarer 20 prosent av byggekostnadene mener vi at det må kunne stilles krav til kommunene at aktivitetsområdene stilles gratis til disposisjon for idrettslagene.

Andre viktige tall fra Idrettsrådsundesøkelsen 2019:

• 98,92 % av idrettsrådene fordeler lokale aktivitetsmidler (LAM).
• Over 60 % av idrettsrådene fordeler ikke treningstid i kommunale anlegg.
• 165 idrettsråd (89,2 %) er kun drevet gjennom frivillig arbeid/innsats, og det er kun de større byene som har ansatte tilsvarende 1 årsverk eller mer.
• Idrettsrådene samarbeider i stor grad med offentlige myndigheter/kommunene.
• Hele 84,3 % (n=156) av idrettsrådene opplever kommunikasjonen med idrettskretsen som bra, veldig bra eller svært bra (rangert som 4, 5 eller 6).

Les hele Idrettsrådsundersøkelsen 2019 (pdf)