Idrettsforbundet ber om endringer av gjeldende tiltak på flere områder i norsk idrett

Idrettspresident Berit Kjøll innledet møtet med å si at det må være et felles mål for alle at idretten, med sin ansvarlige linje, fortsatt kan være en del av løsningen på smittesituasjonen.

- Erfaringer viser at god organisering med riktige smittevernstiltak, er det beste vernet mot smittespredning i samfunnet som idretten kan tilby. Idretten er samtidig et av de viktigste virkemidlene for å begrense noen av de mest alvorlige utslagene av pandemien, nemlig bortfallet av møteplasser, økt sosial isolasjon og mindre fysisk aktivitet, sa Berit Kjøll.

I møtet, hvor også Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet var representert, var også Fotballforbundet, Ishockeyforbundet, Håndballforbund og Skiforbundet til stede.

Tre konkrete forslag

På bakgrunn av nedstengningen har norsk idrett jobbet frem tre konkrete forslag innenfor barne- og ungdomsidretten, voksenidretten og toppidretten som skal gjøre situasjonen enklere:

1. Norsk idrett foreslår likebehandling av barn og unge opp til og med 20 år, slik at ungdom får samme mulighet til å trene og konkurrere som barn.

- Gjennom pandemien har barn fra 6-12 år og ungdom opp til 20 år hovedsakelig blitt behandlet likt som gruppe og blitt prioritert av myndighetene i form av lavest mulig tiltaksbyrde. Med de nye restriksjonene blir ungdom i de eldste aldersgruppene spesielt rammet i form av særskilte begrensninger for utøvelse av idrettsaktivitet. Tiltakene oppleves som uforholdsmessige, da de fleste i denne aldersgruppen allerede er vaksinert sier Kjøll og legger til:

-Dette er også en aldersgruppe som er spesielt sårbar og som møter utfordringer knyttet til en mer sosialt isolert skolehverdag. En uforholdsmessig tiltaksbyrde rettet mot ungdom har også negative konsekvenser for den mentale og fysiske helsen og kan dessverre medføre ytterligere frafall. Det er alvorlig.

2. Toppidretten bør prinsipielt holdes åpen hvor toppidrettsutøvere kan trene og konkurrere som normalt. Disse utøverne lever allerede med strenge smittevernsrestriksjoner, de har en høy bevissthet omkring smittevern og de aller fleste er fullvaksinerte. Særforbundene bør selv kunne definere sin toppidrett. Dersom tiltak likevel anses som nødvendig for toppidretten mener Idrettsforbundet at unntakene for toppidrett, under enhver omstendighet, ikke kan settes snevrere enn det den var ved forrige nedstengning.

- Gjeldende tiltak for toppidretten er de strengeste gjennom hele pandemien til tross for at de nå er bedre beskyttet gjennom vaksinasjon. Dette oppleves som uforholdsmessig. I toppidretten er det mange profesjonelle og semiprofesjonelle lagidrettsutøvere som nå ikke får trene eller konkurrere som normalt. Dette til tross for at helsemyndighetene selv anser smitterisikoen som begrenset for toppidrettsutøvere, på grunn av gode og veldokumenterte smittevernstiltak. Toppidrett må anses og behandles som en yrkesutøvelse og det er få smittevernsmessige argumenter for å ilegge toppidretten restriksjoner. Fravær av trening og konkurranser reduserer utøvernes og klubbenes konkurranseevne, og øker faren for skader når utøverne kan være tilbake i ordinær aktivitet sier Kjøll.

3. Voksne utøvere bør kunne trene og konkurrere som normalt innenfor et ansvarlig smittevernsregime som alle særforbundene har tilrettelagt for.

- Denne aldersgruppen, som har hatt en stillesittende hverdag på hjemmekontor eller på studenthybelen, har levd med de strengeste aktivitetsrestriksjonene gjennom hele pandemien. Dette går ikke i lengden, understreket idrettspresidenten.

NIF påpekte også utfordringene med voksenidretten som har blitt pålagt en stor tiltaksbyrde gjennom hele pandemien, og understreket betydningen av en raskest mulig normalisering og åpning av idrettsaktivitet med forsterkede smitteverntiltak i hele breddeidretten.

Forutsigbarhet

Berit Kjøll understreket i møtet med myndighetene at dialog, forholdsmessighet og forutsigbarhet er svært viktig for at idrettsbevegelsen skal kunne utføre sitt samfunnsbidrag.

- For å unngå utilsiktede konsekvenser av tiltak som berører idretten, er det viktig å ha en god og løpende dialog med idretten både i forkant og i etterkant av beslutninger. Vi sitter på en unik erfaring, som kan bidra til enda mer treffsikre tiltak. Vi må lære oss å leve med korona og holde idretten i gang under forsterkede smitteverntiltak. Idretten vil med sin ansvarlige linje fortsatt være en viktig del av løsningen for å holde samfunnet i gang, avsluttet Idrettspresident Berit Kjøll.