I dag er dagen for friske planter - som gir oss mat på bordet og ren luft

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår at opptil 40 prosent av verdens avlinger går tapt på grunn av plantesykdommer og andre skadegjørere på planter. Dette påvirker både matsikkerhet og landbruk; hovedinntektskilden for mange sårbare samfunn rundt om i verden. Friske planter er avgjørende for å sikre bærekraftig landbruk, miljø og økosystemer. Derfor er kampen mot planteskadegjørere en viktig del av Mattilsynets samfunnsoppdrag.

- At vi har god plantehelse i Norge er bra for naturen, det er bra for bønder, skogeiere og produsenter av frukt og grønt som får gode avlinger uten høyt forbruk av plantevernmidler, og det er bra for forbrukerne som får friske, gode og trygge produkter. Til slutt er det bra for myndighetene som slipper å bruke store summer på å bekjempe sykdommer og kompensere landbruket for tapt fortjeneste, sier Line Ruden, seksjonssjef for planter og innsatsvarer i Mattilsynet.

Import øker risikoen
Trusselen mot den gode norske plantehelsen er særlig fra nye planteskadegjørere som blir med på lasset til importerte varer hvert år. Import av planter og tre-emballasje, netthandel og privat import representerer en særlig risiko. Plantehelse vurderes ut fra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Selv om plantehelsen vurderes som god er Mattilsynet bekymret da det til tross for strengt regelverk introduseres nye planteskadegjørere hvert år.

Den totale planteimporten øker, og det er et stort press på å få varene ut i omsetning raskt. Aktørene i bransjen trenger mer kunnskap om plantehelserisiko og om importkravene de har ansvar for å etterleve i praksis. Vi erfarer ofte at importørene ikke melder om mangler og avvik ved mottatte partier, slik regelverket krever.

Det kan være svært kostbart eller umulig å utrydde skadegjørere når de først har etablert seg. I Finland ble den asiatiske løvtrebukken (Anoplophora glabripennis) påvist i 2015. Finnene anslår kostnadene til utrydding og oppfølging til minst 10 millioner kroner. Kartlegging, forebyggende tiltak og riktig regulering er viktig.

-Et oppdatert regelverk er derfor et viktig virkemiddel for å fremme plantehelsen, og plantehelseforskriften er derfor under revisjon. Vi har gjort avklaringer på fremtidig regulering av skadegjørere, basert på innspill fra vår kunnskapsstøtte, sier seksjonssjef Line Ruden.

Kartlegging og overvåking

Mattilsynet overvåker og kartlegger prioriterte planteskadegjørere, gjennom årlige overvåkings- og kontrollprogrammer. Innhenting av kunnskap og dokumentasjon av skadegjørerstatus er viktig for tidlig bekjemping, og som grunnlag for eksport av planter og planteprodukter.

Siden 2019 har vi årlig tatt ut prøver for å kartlegge forekomsten av lys ringråte, mørk ringråte, potetkreft og to arter av rotgallnematoder i norsk potetproduksjon. Målet er å ha kunnskap om status og utrydde skadegjørerne, noe som på sikt kan åpne for eksport av matpoteter. I 2022 ble det påvist lys ringråte hos to dyrkere. De andre skadegjørerne er aldri påvist i denne kartleggingen.

Vi har i 2022 også gjennomført overvåking for nye skadegjørere i skog, undersøkt forekomst av tomatbrunflekkvirus i tomatfrø, og kartlagt forekomst av den alvorlige plantebakterien Xylella fastidiosa. Alle disse programmene ble gjennomført uten funn av alvorlige skadegjørere.

Sykdommen pærebrann sprer seg
Siden 1986 har norske myndigheter kjempet utrettelig mot plantesykdommen pærebrann. På verdensbasis er dette den alvorligste skadegjøreren på eple- og pæretrær, med redusert fruktavling og inntektstap for fruktdyrkerne.

Pærebrann ble påvist i ni nye områder på Vestlandet i 2022. Særlig bekymringsfullt i forhold til fruktdyrkingen er at smitte for første gang er funnet i bulkemispel i Hardanger. Kartlegging i Rogaland og Vestland fylker har også avdekket smitte og forekomst av bulkemispel i nærområdene til mange av planteskolene. Dette innebærer risiko for at smitte kan komme inn i produksjonen og deretter bli vidt spredt med planteomsetningen. Tiltakene for bekjempelse og forebygging av smittespredning i disse områdene er svært ressurskrevende, og vi har derfor startet en gjennomgang av bekjempelsesstrategien og regelverket.

Eget kontrollsystem for friske planter

God plantehelse i norske hager, parker, grøntområder og landbruk begynner med friskt frø, friske settepoteter og friske småplanter.

Alle importører og forhandlere av planter til norske forbrukere skal ha et eget kontrollsystem og sørge for å bare levere friske planter. Norske planteforedlere lager plantesorter for det norske klimaet og som er minst mulig utsatt for sjukdommer. Sertifiserte settepoteter og sertifisert såvare er kontrollert for en rekke sopp-, virus- og bakteriesjukdommer og bidrar til friskt formeringsmateriale.

-Sammen må vi sørge for at den gode plantehelsestatusen i Norge opprettholdes. Derfor er det også viktig at vi markerer den internasjonale plantehelsedagen, avslutter seksjonssjef Line Ruden.