Hytteeiere vil ha makspris på strøm

Kriser står i kø
Europa er i krig og i store deler av verden står vi ovenfor flyktningkrise, sikkerhetskrise, transportkrise, matkrise, inflasjonskrise, vannkrise og ikke minst energikrise. Det kan virke navlebeskuende å nok en gang ta opp den håpløse måten kraftselskapene (som i stor grad er eid av staten og kommunene) håndterer de historisk høye strømprisene på.
Trond G. Hagen er styreleder i Norges Hytteforbund og refererer til vannfallrettighetsloven §1 som sier; Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Det er de samme pengene som betales tilbake
Jo lengre de de ekstreme strømprisene holder seg jo så høye, jo flere får problemer med betaling. I påvente av at strømprisene reduseres setter en større del av industrien investeringer på vent. For strømkunder sør for Dovre er det altså slik at staten tilbakebetaler deler av strømregningen. Det gjelder for primærboliger og sekundærboliger. Sekundærboliger vil i dette tilfellet være leiligheter som leies ut på det åpne markedet. Det er ingen grunn til at hytteeiere ikke skal ha samme ordning. Huseiere får tilbake de samme pengene som er innbetalt via strømregningen.
Nordpå sendes vannet rett på havet
For over 200.000 eiere av fritidsboliger med innlagt strøm er situasjonen en ganske annen. Nord for Dovre viser Nord Pools statistikk at prisen pr 2 mai at Bergen, Kristiansand og Oslo betalte 205.91 øre pr mwh, mens prisen i Trondheim, Molde og Tromsø samme periode betalte 12.37 øre pr mwh. Kraftprisene nordpå er nå så lave at vannet sendes utenom turbinene og rett på havet.
Det er rett og slett for dyrt å produsere strøm når de får så dårlig betalt for strømmen. Da er det for de nevnte kraftselskaper bedre å slippe vannet ut i havet. Og dette i en tid da Sør-Norge har tidenes høyeste priser. «Det er jo det komplette kaos dette. For å få orden i dette bør Staten gjøre alvor av å innføre en maksprisordning, sier Hagen.»
Sverige tjener grovt på å kjøpe billig strøm av oss
Sverige kjøper nå billig kraft nordpå og selger dyrt sørpå. Vi har hørt mange forklaringer på hvorfor Sør-Norge har de dyreste priser i Europa. Det krigen i Ukraina, lav vannstand, kaldt vær, utenlandskabler, utfordringer med overføringskapasitet nord-sør osv. Hva er sannheten om overføringskapasiteten?
Statnett sier at det ikke er mulig å sende kraft sørover før svenskene oppgraderer sine kraftlinjer og i Norge er linjene utdaterte. Men studerer vi overføringene litt mer nøye (se kartskisse) kan vi se at det i perioder er overført kraft nordover. Med andre ord er det vikarierende motiver ute og går her. «Det liker vi dårlig, sier Trond G. Hagen»
Kraftselskapene profiterer
Staten og kraftkommunene tjener godt på de høye strømprisene, mens forbrukere og industrien blir flådd. Kraftprodusentene struper inn produksjon og holder igjen strøm ut på nettet. Mindre kraft = høyere pris. Det er slik kraftselskapene utnytter markedskreftene.
Så kommer vi litt tilbake til hytteeiere. Det oppleves urimelig at hytteeiere ikke gis de samme muligheter for tilbakebetaling (som regjeringen kaller strømstøtte). Argumentet om at luksushyttene har råd å betale for strømmen holder ikke. Joda, visst finnes det store eksklusive hytter, men de er kun en liten prosentandel.
Hvor lenge må vi være prisgitt strømselskapene sin grådighet? Norges Hytteforbund (NHF) kan ikke med sin beste vilje se at ressursene forvaltes til det beste for allmenheten.
Så hva bør gjøres?
Det er jo vanlige folks tur nå og derfor må hytteeiere få samme mulighet til tilbakebetaling. Arbeidet med å fornye og forsterke overføringslinjene sør/nord må få høyere prioritet og på kort sikt må hyttefolket også ha tilgang på samme avtaler som for primærboliger og sekundærboliger. På sikt må staten innføre makspris, avslutter Hagen.
Kontaktperson: Trond G. Hagen, styreleder i NHF styreleder i Norges Hytteforbund (NHF)
Nøkkelord
Kontakter
Trond G Hagen, StyrelederNorges Hytteforbund
Tel:905 46 528Trond.hagen@hytteforbund.noErik HELLI, RedaktørNorges Hytteforbund
Tel:900 23 128Erik.helli@hytteforbund.noBilder


Om Norges Hytteforbund
Norges Hytteforbund har siden oppstarten i 1971 tatt opp hyttepolitiske saker og fungert som høringsinstans for saker fra myndighetene. Med over 370 velforeninger, samt tusenvis av individuelle medlemmer har vi tyngde i diskusjoner med det offentlige.
Følg pressemeldinger fra Norges Hytteforbund
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges Hytteforbund på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges Hytteforbund
Hvor god er Norgesprisavtalen for fritidsboliger3.2.2025 14:36:50 CET | Pressemelding
Regjeringen har nylig lagt på bordet et splitter nytt og offensivt forslag til ny strømpakke som denne gang også inkluderer fritidsboliger. I første omgang gjelder ordningen for 12 måneder og kan tre i kraft fra 1 oktober. Det er gledelig, selv om det gjenstår å se om vi etter 1 september har en regjering som går inn for en fastprisavtale. Avtalen legger opp til en reduksjon av mva og en fastpris på 40 øre + mva og nettleie. Vi tillater oss minne om at Statkraft inngikk i 2022 en 10-års avtale med Deutsche Bahn (DB) hvor prisen er 30 øre.
Vil galskapen ingen enda ta?11.12.2024 19:45:00 CET | Pressemelding
Strømprisene til ekstreme høyder og det varsles om priser opp mot 14 kroner og vi spør: Kjære speil på veggen der - hvem er grådigst i landet her? Det er energiminister Terje Aasland det! Han syntes selv dette er helt forjævlig (hans uttrykk). Sist det støyet som verst om strømprisene var det krigen i Ukraina og en knusk tørr sommer som var årsaken. At utenlandskablene som den var i innkjøringen skulle by på problemer var utenkelig sa han den gang, mens vi og svært mange sa; hva var det vi sa!
Flere søknader om bygging i strandsonen innvilges16.9.2024 20:48:06 CEST | Pressemelding
Til tross for at det i 2023 ble sendt inn færre søknader om bygging i strandsonen, ble hele 88 prosent av søknadene innvilget. Etter flere år med høy byggeaktivitet, ble det i fjor sendt inn 23 prosent færre søknader om bygging i strandsonen sammenlignet med året før. Antall innvilgede søknader falt også med 18 prosent, fra 1060 i 2022 til 873 i 2023.
Gausdal kommune tilsidesetter Sivilombudets uttalelse19.6.2024 09:33:20 CEST | Pressemelding
Siden 2022 har hytteeiere i Gausdal kommune hevdet at kommunens retaksering av fritidsboliger bryter med lovens bestemmelser. Nylig har Sivilombudet gitt hytteeierne medhold og samtidig kritisert kommunen. Til tross for dette har kommunestyret i Gausdal kommune valgt å ignorere Sivilombudets avgjørelse, begrunnet med økonomiske hensyn.
Byggeaktivitet nesten halvert i hyttemarkedet; disse kommunene utmerket seg:22.3.2024 20:47:30 CET | Pressemelding
Etter eventyrtilstander i hyttebygging fra 2020 til 2022, har byggeaktiviteten bremset kraftig: Nedgangen var størst i Trysil, Gausdal og Flå. Etter en periode med svært høy byggeaktivitet under pandemien ser vi at bygging av nye fritidsboliger har bremset kraftig. Tidligere har det vært veldig høy aktivitet, og nå nærmer vi oss mer normale tilstander.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom