Hvorfor bør alle vite noe om kvantecomputing?

En kvantedatamaskin vil kunne løse mange komplekse problemer mye raskere enn en vanlig datamaskin.

Tenk deg at vi har et enormt datasett om en bestemt person med en kreftdiagnose. Det finnes mange ulike behandlinger, og for hver enkelt mange forskjellige mulige valg for behandlingsformer, kosthold og medisiner.

– Om vi skulle vurdere de ulike alternativene på grunnlag av beregninger gjort på en "klassisk" datamaskin, måtte vi ha testet alle disse mulighetene hver for seg, noe som ville tatt for lang tid, sier Pedro Lind, professor ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Med en kvantedatamaskin er ikke det nødvendig.

– På kvantedatamaskin vil vi i prinsippet kunne kjøre algoritmer som reduserer antall individuelle beregninger betraktelig. Det vil ikke bare føre til kortere beregningstid, men også lavere kostnader, sier Lind.

Sammen med kollegaene på OsloMet har han vært med på å skaffe de to første kvantedatamaskinene til Norge, og disse vil bli brukt til utdanning og forskning av studenter og ansatte.

– Studenter og forskere får en unik mulighet til å skaffe seg førstehåndsopplevelse med kvantedatamaskinen, og spesielt denne Noisy Intermediate Scale Quantum (NISQ) maskinen, som er svært forskjellig fra de som er beskrevet i lærebøkene, sier Sergiy Denisov, førsteamanuensis ved Fakultet for kunst, teknologi og design.

Han mener etterspørselen etter programmerere som kan kvanteprogrammering allerede er stor, og bare vil øke i årene fremover. Dette støttes av kollega professor Sølve Selstø:

– Vi har all grunn til å tro at kvantedatabehandling kommer for fullt i fremtiden, og vi kan ikke ignorere de mulighetene dette gir til å påvirke fremtida vår. Studentene våre blir derfor godt rusta for fremtidens jobbmarked og alle de spennende mulighetene som ligger der, sier professor Selstø.

Fakta:

En kvantedatamaskin utnytter kvantefysiske effekter til å håndtere komplekse problemer på en mer effektiv måte.

I stedet for å bruke «klassiske» bits, 0 eller 1, er informasjonshåndteringen basert på såkalte qubits.

En qubit kan være en blanding av 0 og 1 – ikke nødvendigvis bare en av delene.

Når du setter flere qubits sammen, kan disse vikles inn i hverandre på en slik måte at de representerer mye mer informasjon enn tilsvarende antall «klassiske» bits.

Disse egenskapene, i kombinasjon med teknikker og algoritmer som for eksempel amplitudeforsterkning, gir kvantedatamaskiner sine unike beregningskrefter.

Lanseringsevent

OsloMet er i besittelse av de to første kvantedatamaskinene i Norge, og planlegger et lanseringsevent 18. november.

Program:

14.00-16.00 Faglig konferanse

Innlegg med:
Morten Hjort-Jensen
Are Magnus Bruaset
Heine Aabø
Kristian Wold
Sebastian T. Overskott
Maryam Lotfigolian

16.00-16.30 Mingling og servering av tapas

16.30-17.00 Velkommen og registrering

17.00-20.00 Lanseringsfest

Åpningstale av Carl Christian Thodesen, dekan ved TKD

Nina Waaler, rektor ved OsloMet

Heidi Westbye Nyhus, fylkesråd for utdanning og kompetanse

Avduking av kvantedatamaskinen

Live simulering ved Sergiy Denisov

Keynote speakers:
Bjørn Erik Thon, Datatilsynet
Anine Harto, Accenture og Lars Nordbryhn, IBM vil bli intervjuet av professor Sølve Selstø

Panelsamtale: “Quantum computing in Norway: What can we expect?”
Deltakere: Olav Lysne, SimulaMet
Øyvind Husby, IKT Norge
Carl Thodesen, OsloMet
Bjørn Erik Thon, Datatilsynet

Få din egen “I was there when Norway went quantum”-gave

Ved spørsmål om arrangementet, vennligst kontakt:

Kari Anne Røysland
Kommunikasjonskonsulent, OsloMet
kakari@oslomet.no