Hvordan påvirkes miljø og samfunn av vindkraft?

All kraftproduksjon medfører virkninger for miljøet og samfunnet. Det gjelder også vindkraft. De siste årene har virkningene av vindkraft blitt mye debattert.

– Vindkraft bidrar til styrket kraftbalanse og lavere strømpriser. Samtidig vet vi at vindkraft engasjerer. Vi håper at den oppdaterte kunnskapen om miljø- og samfunnsvirkninger vil bidra til en opplyst debatt og kunnskapsbaserte beslutninger, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE.

Miljødirektoratet understreker at det nye kunnskapsgrunnlaget er et viktig utgangspunkt for å kunne redusere de negative virkningene fra vindkraft.

– Også i Norge er mer fornybar kraft en forutsetning for å nå klimamålene. Vindkraft på land er blant de mest aktuelle energikildene – men har også betydelige ulemper for naturmiljø og naturopplevelse. Kunnskapen vi nå har samlet er et godt grunnlag for å minimere negativ effekt for verdifull natur og å balansere de ulike hensynene ved valg av egnede lokaliteter og løsninger, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

 

Et unikt samarbeid

I 2021 fikk NVE i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å etablere et fast samarbeid mellom statlige etater om et kunnskapsgrunnlag for vindkraftverk på land. Arbeidet har tatt utgangspunkt i eksisterende kunnskap om virkninger, som nå er oppdatert med nyere forskning, relevant litteratur og myndighetenes erfaringer.

Gjennom mer enn 30 ulike temasider presenteres virkningene som vindkraft har på en rekke ulike områder som klima, nabovirkninger, naturmangfold, friluftsliv, arealbruk, infrastruktur, kulturminner og kulturmiljøer m.m. Det er også vurdert hvilke tiltak som kan begrense de negative konsekvensene, og hva som er kunnskapsbehovet framover.

– Det er første gang statlige etater har samarbeidet tett om et så omfattende kunnskapsgrunnlag om vindkraft. Dette er unikt også i internasjonal sammenheng, sier Lund.

NVE har hatt hovedansvaret i tett samarbeid med Miljødirektoratet. På de ulike temaene har også Riksantikvaren, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet, Meteorologisk institutt, Forsvarsbygg, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Luftfartstilsynet, Avinor og Direktoratet for mineralforvaltning bidratt.

Et godt verktøy i fremtidige vindkraftsaker

Konsesjonsbehandling av vindkraft på land ble stanset i 2019, og er satt på hold fram til Stortinget beslutter rammene for framtidig konsesjonsbehandling. Når konsesjonsbehandlingen settes i gang igjen vil kunnskapsgrunnlaget være et godt verktøy for alle som skal engasjere seg i vindkraftsaker.

– Stortinget har vedtatt at lokale myndigheter skal få økt innflytelse i arbeidet med vindkraftsaker. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget gir et godt felles utgangspunkt når både lokale, regionale og nasjonale aktører skal gjøre sine vurderinger, sier Lund.

Fremover skal kunnskapsgrunnlaget oppdateres årlig.

– Kunnskapsgrunnlaget er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen vi har om virkninger av vindkraft i dag. Men dette er ikke en endelig fasit. Denne kunnskapen vil utvikle seg i årene framover i tråd med forskning og erfaringer, og tas med etter hvert som arbeidet oppdateres, avslutter Lund.

Har fått flere oppdrag

Som en del av arbeidet med et nytt konsesjonssystem har NVE også fått i oppdrag å utrede nye krav i den framtidige konsesjonsbehandlingen. Kravene vil blant annet ta for seg maksimalhøyde for vindturbiner, avstand til nærmeste bebyggelse og byggefrist etter godkjent konsesjon. Dette arbeidet ferdigstilles i midten av mai.

Les mer om det nye kunnskapsgrunnlaget her.