Hvordan endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning?

Vi må leve mer bærekraftig, for eksempel ved å kjøre mindre bil og spise mindre rødt kjøtt, og sortere tekstiler og plastavfall riktig. Hvordan skal vi komme oss dit?

I fjorårets rapport «Klimakur 2030» ble det utredet 60 tiltak for kutt i klimagassutslippene. På oppdrag for Miljødirektoratet har SIFO, OsloMet, nå analysert hva som skal til for at de mest forbrukerrettede tiltakene skal virke.

Forskerne har sett på ni tiltak innen transport, landbruk, boligoppvarming, tekstil og plast. 

Kaste mindre, reparere mer

Virkemidlene som har best effekt på lang sikt er opplæring, kunnskap og praktiske ferdigheter. Vi trenger praktiske ferdigheter for å lære å kaste mindre mat og for reparere tingene våre når de går i stykker. Hvordan pakke inn maten riktig for å hindre matsvinn, hvordan lage restemiddag, eller hvordan reparere klærne våre?

– Norske forbrukere er flinke til å kjøpe nye ting, men de kan bli bedre til å reparere tingene når de går i stykker. For at det skal bli mulig må produktene lages på en måte som gjør det mulig å reparere dem når de går i stykker. Når forbrukerne ikke klarer å reparere på egenhånd må det eksistere næringsdrivende som kan reparere produktene til en kostnad som er lavere enn å kjøpe et nytt produkt, sier forskningsleder Torvald Tangeland ved SIFO på OsloMet. 

– Praktiske ferdigheter tar tid å innarbeide, men vil ha effekt over tid, sier han. 

Dessuten må vi få inn kunnskapen når vi er mest motiverte for det. Som når vi har kjøpt oss et nytt produkt og setter oss inn i hvordan det fungerer. Da må vi også lære hvordan det vedlikeholdes og repareres, mener Tangeland. 

Holdningskampanjer er ikke nok

Informasjons- og holdningskampanjer, forbud, påbud, avgifter og subsidier er kjente virkemidler for å endre forbruksvaner. 

Størst effekt vil komme av å kombinere ulike virkemidler, særlig over tid. Noen virker umiddelbart og på kort sikt, som forbud, begrensinger og reguleringer. Det samme kan økonomiske virkemidler som skatter og avgifter gjøre. 

– Hvis ansvaret for endringen legges på forbrukeren, bør vi bruke såkalte ‘myke virkemidler’, som å gi befolkningen ferdigheter, kunnskap og informasjon som gjør det mulig å leve grønnere.

Mange individuelle virkemidler har størst effekt blant forbrukere som allerede er motiverte til å endre forbruket. Folk som allerede spiser lite kjøtt, er for eksempel mer mottakelige for kampanjer om kjøttfrie dager enn de som spiser mye kjøtt. 

Myndighetene har ansvaret

Forskerne mener at virkemidler rettet mot individet må kombineres med strukturelle virkemidler for å ha størst effekt. 

– Dersom hovedansvaret legges hos myndighetene, heller enn hos forbrukerne, kan man bruke hardere virkemidler, som forbud, påbud og økonomiske virkemidler. Tiltakene som har blitt iverksatt under koronapandemien viser hvor effektivt myndighetene kan få ting gjennom, sier Tangeland. 

– Myndighetene har et ansvar for å legge til rette for at forbrukerne kan endre forbruksvaner, sier han.

Han tror det er liten sannsynlighet for at endringer kommer til å skje helt smertefritt, men endringer er også positive muligheter. Det er helt sentralt at et fremtidig lavutslippssamfunn er et samfunn vi har lyst til å leve i. 

Fra handlinger til holdninger

– Økonomiske virkemidler må implementeres over lang tid for også å kunne ha langvarig effekt. Virkemidler i form av kortvarige «kampanjer» virker som regel kun i perioden de er aktive. For eksempel har forsøk med subsidiert bussbillett i en avgrenset periode vist at bruk av buss øker i perioden, men når den er over går folk tilbake til bilen, sier Tangeland.

Det tar nemlig lengre tid er å få folk til å varig endre vaner. 

Et eksempel er panting av flasker. Det føles rart for mange å kaste en flaske i søpla. Noe vi har innarbeidet som handling, nemlig det å pante flaskene, gir oss også holdningen om at dette er en viktig og positiv ting å gjøre.

Vi er ikke avhengig av positive miljøholdninger for å få positive miljøhandlinger. 

– Vi kjøper ikke nødvendigvis elbil for å redde miljøet. De som kjøper elbil legger til seg andre miljøholdninger over tid. På den måten kan vi faktisk si at handlinger kan komme før holdninger, forklarer Tangeland.

Redusere forbruket

Vi kommer ikke utenom den aller viktigste endringen som må til, nemlig at vi reduserer forbruket.  

– Det er i hovedsak tre strategier vi kan bruke for å redusere forbruket vårt, sier han.

Den første der vi erstatter et produkt med et mindre miljøbelastende alternativ. 

Det andre er at vi endrer måten å forbruke på. 

Det tredje er å redusere mengden vi forbruker. 

– Elektriske biler er bra. Delingsløsninger bedre. Færre biler er aller best. Vi må finne virkemidler for å endre forbruket slik at slik at klima- og miljøbelastningen blir mindre.

Referanse

Torvald Tangeland, Nina Heidenstrøm, Vilde Haugrønning. Harald Throne-Holst, Marie Hebrok, Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala og Kamilla Knutsen Steinnes: Virkemidler for forbruksendringer – med utgangspunkt i tiltak fra Klimakur 2030. SIFO-rapport nr. 15-2020

Læringspunkter i rapporten

• Helhetlige virkemidler har best effekt
• Virkemidler må være treffsikre
• Virkemidler må være koordinerte
• Tiltakene og virkemidlene må favne hele forbruket
• Kunnskaps- og ferdighetsheving er nødvendig
• Forbrukerne må ha tillit til virkemidlenes klimaeffekt
• Virkemidler må ikke forutsette klimavennlige holdninger og verdier for å ha effekt
• Få virkemidler er effektmålte
• Det trengs mer kunnskap om atferdsendringer som virkemiddel i omstillingsprosesser
• Generelle holdnings- og kunnskapskampanjer
• Måling og tilbakemelding på individnivå (forbruk/avfall)
• Merking og produktinformasjon
• Forbrukerrettigheter (garanti, reklamasjon, markedsføring)
• Skatt og avgifter 
• Stimulering til økt tilbud og innovasjon av klimavennlige produkter og tjenester
• Subsidiering av anskaffelse av klimavennlige produkter og tjenester 
• Tilrettelegging av infrastruktur
• Opplæring (kunnskap og ferdigheter)
• Forbud, begrensinger og regulering

 Oversikt over ulike virkemidler

• Generelle holdnings- og kunnskapskampanjer
• Måling og tilbakemelding på individnivå (forbruk/avfall)
• Merking og produktinformasjon
• Forbrukerrettigheter (garanti, reklamasjon, markedsføring)
• Skatt og avgifter 
• Stimulering til økt tilbud og innovasjon av klimavennlige produkter og tjenester
• Subsidiering av anskaffelse av klimavennlige produkter og tjenester 
• Tilrettelegging av infrastruktur
• Opplæring (kunnskap og ferdigheter)
• Forbud, begrensinger og regulering