Hva betyr oppvekstforhold for utvikling av fedme og hjerte- og karsykdommer?

At fedme og overvekt i barndommen henger sammen med økt risiko for hjerte- og karsykdommer i voksen alder, har vært kjent lenge. Hva som kan forklare denne sammenhengen, er ikke like åpenbart. Skyldes det at bestemte gener disponerer for både overvekt og hjerte- og karsykdommer? Eller er det miljø og livsstil som ligger bak?

I en ny studie har Marte Karoline Råberg Kjøllesdal, førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU, forsøkt å komme et skritt nærmere svaret. Det har hun gjort gjennom å koble helseinformasjon om nesten 396.500 norske vernepliktige med helseinformasjon om deres foreldre, onkler og tanter.

Skiller seg fra tidligere studier

Studien, som er publisert i Nature-tidsskriftet «International Journal of Obesity», er gjennomført i samarbeid med forskere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og University of Bristol. Studien skiller fra tidligere studier ved at den også tar for seg onkler og tanter til unge med overvekt.

– I en del tidligere studier har forskere sett på sammenhengen mellom fødselsvekt hos babyer og hjerte- og karsykdom hos mor og far, forklarer Kjøllesdal, og fortsetter:

– Tanken har vært at dersom det er en sterk sammenheng mellom fødselsvekt hos babyen og hjerte- og karsykdom hos mor, kan det skyldes forhold i fosterlivet, som igjen påvirkes av hva mor gjør under svangerskapet. Med andre ord: Man har tenkt at det betyr at miljø har mest å si. Dersom sammenhengen er like sterk hos far, har man tenkt at det i størst grad skyldes gener.

Utfordringen med denne forskningen har vært at det har vært vanskelig å skille mellom påvirkninger fra gener og påvirkningen fra miljø, fordi mor og far deler miljø. De bor gjerne sammen, og har samme livsstil.

– Når vi har tatt inn tanter og onkler i forskningsdesignet, kan vi si mer om den relative betydningen miljø og gener har.

Ja takk, begge deler

Det viste seg at foreldrene til vernepliktige med høy BMI hadde større risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn foreldrene til normalvektige vernepliktige.

Også onklene og tantene til vernepliktige med overvekt eller fedme hadde noe økt risiko for alvorlige hjerte og karsykdommer, men ikke i like stor grad som foreldrene.

I et underutvalg av deltakerne kontrollerte forskerne for ulike risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, som røyking, høyt kolesterol, om deltakerne hadde gått på blodtrykksmedisiner, og så videre. Da ble sammenhengen mellom høy BMI hos vernepliktige og hjerte- og karsykdom hos voksne slektninger svakere.

– Ut fra dette ser det ut som at oppvekstforhold, altså de faktorene i miljøet som familien deler, har en del å si, i tillegg til gener, sier Kjøllesdal og utdyper:

– Vi ser en sammenheng både hos foreldre og hos tanter og onkler, men sterkere hos foreldre enn tanter og onkler. Det gjør at vi tror gener spiller inn. Samtidig ser vi at sammenhengen blir svakere når vi justerer for risikofaktorer, noe som tyder på at miljø og livsstil er viktig.

Ifølge Kjøllesdal kan det at sammenhengen er sterkere hos foreldre også være et argument for at miljø har mye å si. Foreldre, tanter og onkler kan ha noen likheter i livsstil, men barn lever ikke like tett sammen med onkler og tanter som de gjør med foreldre.

Tror på forebyggende arbeid

Kjøllesdal understreker at man foreløpig ikke kan si nøyaktig hvor viktig henholdsvis gener eller miljø er. Det er ingen tvil om at begge deler spiller inn.

– Men det ser ut til at hvilken familie du kommer fra, har noe å si for sammenhengen mellom BMI og hjerte- og karsykdommer. Og når vi ser at miljø har stor betydning, kan vi tenke oss at det har en effekt å jobbe forebyggende, med familier og oppvekstsvilkår, sier Kjøllesdal.

– Det er noe med det å få folk ut av en dårlig bane. Ting gjentar seg ofte over generasjoner. Hvis man kan bryte sånne mønstre, kan det hjelpe.