Hva betyr funnene av miljøgifter i Tyrifjorden?

PFAS, altså per- og polyfluorerte alkylstoffer, er en stor gruppe miljøgifter med helt spesielle egenskaper. Typiske eksempler på PFAS-forbindelser finner man i vanntette skalljakker, teflon eller brannskum. Enkelte PFAS-forbindelser binder seg sterkt til sediment, andre finnes i vann og noen tas opp i næringskjeden.

Grundige undersøkelser

For å få oversikt over forurensningssituasjonen i Tyrifjorden har NGI og NIVA tatt prøver av vann, bunnsediment, fisk, kreps, plankton og smådyr som lever på og i bunnen. Undersøkelsene er gjennomført både i Tyrifjorden, Randselva og Storelva.

Undersøkelsene viser at det er innsjøens bunn og fisk som er forurenset, men at det ikke er høye konsentrasjoner i vannet. Lave konsentrasjoner i vannet tilsier at det er helt trygt å bade, sommer som vinter.

Bunnsedimentene og organismene viser høye konsentrasjoner av PFAS, spesielt i området der Storelva renner ut i Tyrifjorden. Dette betyr at fisk som spiser smådyr som lever i bunnsedimentene, og senere kanskje blir spist av større fisk, også har høye konsentrasjoner av PFAS i seg.

Mattilsynet vurderte prøvene av fisk og kreps. De har advart mot å spise abbor fra Tyrifjorden, samt abbor og gjedde fra Randselva nedenfor den nedlagte papiremballasjefabrikken på Viul.

Kilder til forurensningen

I to omganger har NGI undersøkt mulige kilder til PFAS til Tyrifjorden. Mange små og én stor kilde til forurensningen er identifisert. Den største kilden til forurensningen ser ut til å være tidligere produksjon av papirprodukter på Viul. Randselva, som blir til Storelva lengre ned, renner forbi fabrikkområdet på Viul og har dermed fraktet med seg miljøgiftene nedover mot Tyrifjorden.

Internasjonale studier viser at industriformen vi kjenner på Viul typisk har benyttet PFAS-forbindelsene i sin produksjon. Det er også disse forbindelsene vi finner i høye konsentrasjoner av i Tyrifjorden. Forbindelsene har vært brukt for å gjøre produktene vann- og fettavstøtende.

De mindre kildene omfatter bruk av brannskum, avløpsrenseanlegg, nedlagte og aktive deponier, samt bruk av avløpsslam i jordbruket.

Bærekraftige løsninger

Resultatene viser at PFAS-forurensningen tas opp i næringskjeden av organismer som lever på og i bunnsedimentene og dermed føres videre opp høyere i næringskjeden. Går konsentrasjonen i bunnsedimentene ned, er det sannsynlig at konsentrasjonene i fisk og andre organismer går ned tilsvarende.

NGI, NIVA og Miljødirektoratet ser nå på ulike bærekraftige løsninger for forurensningen i Tyrifjorden og PFAS-problemet generelt. Konsentrasjoner i organismer kan benyttes som en markør for PFAS-forurensning, og denne informasjonen kan brukes av de som forvalter PFAS-forurenset vann og sediment.