– Naturrettssaken handler om truede arters rettssikkerhet i Norge, i en tid hvor naturen settes under stadig mer press. Jeg mener vi har en god sak, og at vi gjennom rettssaken har vist at norsk ulveforvaltning bryter med både naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og Grunnloven, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Hun peker på at kjernen i saken er at myndighetene, gjennom å skyte ulvebestanden ned til et politisk bestemt bestandsmål, i praksis bryter med lovverket som skal sikre levedyktige bestander.

– Dette handler om jus, ikke om politikk. Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven er der nettopp for å sikre at truet natur har et vern mot skiftende politiske oppfatninger og signaler. Det er jo det som er formålet med lovverket og våre folkerettslige forpliktelser, sier Andaur.

Felling skal være unntaket

Andaur mener denne saken er viktig å ta til Høyesterett for å få svar på hvilket ansvar Norge må ta.

– Det skal være tungtveiende grunner for å tillate felling av en fredet og kritisk truet art som ulv. Slik felling skal være unntaket, ikke hovedregelen, sier Andaur.

– Selv om flertallet i Norge ønsker ulv i norsk natur, har det selvsagt også ulemper for noen at vi har rovdyr. Det er en av de viktige grunnene til at de trenger et vern. Denne saken gjelder nettopp hva dette vernet innebærer av forpliktelser for staten, fortsetter hun.

Andaur reagerte også på påstanden fra staten om at Artsdatabankens Rødliste for arter, som kategoriserer ulven som kritisk truet, ikke er relevant for å vurdere hvor mye ulv som lovlig kan skytes.

– Staten mener altså at det er riktig at rødlisten brukes for å vurdere hvor alvorlig det er når én enkelt ulv felles ulovlig, men samtidig at den ikke er relevant når staten åpner for omfattende jakt på flere titalls ulv hvert år, inkludert hele familiegrupper. Rødlisten er den mest faglige og grundige vurderingen vi har av artenes tilstand i Norge. Hvis ikke den skal ha betydning for forvaltningen av våre truede arter – hva er da poenget med å ha en rødliste? spør Andaur.

Venter dom i april

WWF Verdens naturfond gikk høsten 2017 til søksmål mot staten, ved Klima- og miljødepartementet, med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider mot Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er totalfredet og står oppført som kritisk truet på den norske rødlisten, med ekstremt høy risiko for å dø ut.

WWF tapte i Oslo tingrett. Ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett i desember 2019, som konkluderte med at felling av ulveflokkene Julussa og Osdalen var ulovlig, og at myndighetene har senket terskelen for å skyte ulv mer enn det lovverket gir dem anledning til. WWF kalte dommen en sårt tiltrengt seier for ulven og naturen.

Begge parter anket saken til Høyesterett. WWF anket fordi dommen fra lagmannsretten ikke svarte på viktige spørsmål om naturens rettssikkerhet i et større perspektiv, og på hvilket ansvar staten har for å ta vare på alle truede arter som hører hjemme i Norge.

Dommen fra Høyesterett er ventet i slutten av april.