Høyere klimaavgifter øker norsk konkurransekraft

– Vestlandsmeldingen viser at et taktskifte i den grønne omstillingen kan bety opptil 80.000 nye eksportrettede arbeidsplasser i fire av Norges viktigste næringer. Nøkkelen er å øke klimaavgiftene internasjonalt, ikke minst få resten av verden opp på norske og europeiske nivåer. For å få dette til må norske myndigheter og norsk industri ta en aktiv rolle for å utvikle lavutslippssamfunnet globalt, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest.

Menon Economics har vurdert vekstmulighetene for flere av de mest eksportintensive næringene i Norge fra i dag og frem til 2035 med utgangspunkt i grønn omstilling. Analysen er laget på oppdrag fra Vestlandskonferansen som går av stabelen i Grieghallen i Bergen i dag.

Vestlandsmeldingen 2020 viser at det er betydelig vekstpotensial i grønn omstilling for sjømatnæringen, maritim sektor, prosessindustrien og fornybarnæringen.

Doblet verdiskapning

I et høyvekstscenario, som legger til grunn et taktskifte i den grønne omstillingen som gjør at vi vil nå Parisavtalens togradersmål, kan de direkte sysselsettingseffektene i de fire næringene øke med opptil 80.000 sysselsatte fra dagens 117.000 til 196.000 i 2035. 33.000 av disse er i fornybarnæringen.

Den totale verdiskapingen i de fire næringene kan nærmere doble seg, fra dagens 197 milliarder kroner årlig til 384 milliarder kroner i 2035.

En fordel som norske eksportnæringer nyter godt av i denne sammenhengen, er Norges relativt høye avgiftsnivå på klimagasser og at vi også har strengere regulering av utslipp enn våre handelspartnere. Dette gjør at flere næringer allerede er i gang med betydelige tilpasninger og investeringer for å redusere utslippene sammenliknet med internasjonale konkurrenter.

– Etter hvert som internasjonale priser på utslipp øker vil dermed Norge styrke sin relative konkurranseevne. Kombinasjonen av ledende sektorkompetanse og lave utslipp danner grunnlaget for økt konkurransekraft når verden går i en mer klimavennlig retning, sier Kjerpeseth.

Betydelige sysselsettingseffekter på Vestlandet

Eksportnæringene i Vestlandsmeldingen er helt sentrale for Norge, og de har et betydelig tyngdepunkt på Vestlandet samlet sett. Det er årsaken til at det meste av norsk eksport går fra Vestlandet og at regionen har høyest eksport per innbygger. Derfor påpeker analysen også at den gjennomsnittlige sysselsettingseffekten vil være 80 prosent større på Vestlandet enn på Østlandet.

– Dette vil komme vestlandsk næringsliv og dermed hele Norge til gode. Det viser også tydelig at vi bør fortsette å jobbe for å styrke utviklingen av bærekraftige eksportrettede næringer for å skape varige konkurransefortrinn i fremtidens lavutslippssamfunn, sier Kjerpeseth.

De samlede sysselsettingseffektene vil vokse betydelig på Vestlandet, hvis vi når et høyvekst-scenario:

• Fornybarnæringen vil ha høyest vekst på hele 85 prosent, fra 15.000 til 28.000 ansatte
• Maritim næring vil vokse fra 39.000 til 58.000 ansatte i 2035
• Prosessindustrien vil vokse med rundt 30 prosent til 23.000 ansatte i 2035
• Sjømatnæringen har fremdeles størst sysselsettingseffekter på Vestlandet, med om lag 70.000 ansatte i 2035

Oljebransjen er fortsatt viktig

Flere frykter at høye avgifter på utslipp vil ramme Norge hardt fordi en betydelig del av norsk næringsliv er olje- og gassrettet. Det er en ubegrunnet frykt, påpeker Menon i analysen.

For det første er det grunn til å vente at norsk olje- og gassnæring vil produsere mye selv om vi får et strengere internasjonalt klimaregime. Alle lavutslippsscenarier legger til grunn en betydelig etterspørsel etter fossil energi. Dette gjelder særlig gass, som det også er mest av på norsk sokkel. Videre er utslipp på norsk sokkel lavere per produsert enhet enn gjennomsnittet for oljeproduserende land, som betyr at norsk oljebransjes konkurransekraft styrkes ved et økt internasjonalt avgiftsnivå.

I tillegg er kompetansen til det olje- og gassrettede næringslivet svært relevant i nye vekstnæringer som havvind.

Avhengig av politisk gjennomføringskraft

Politisk vilje på tvers av landegrenser og kontinenter er en forutsetning for å legge til rette for global grønn vekst. Mange land og regioner er allerede i gang – eksempelvis har EU nylig foreslått en ny omstillingsplan – the European Green Deal – for å nå målet om karbonnøytralitet innen 2050.

Næringslivet trenger enda klarere retningslinjer og tydeligere klimavisjoner fra myndighetenes side, slik at de har forutsigbare rammer for å investere i relevante, miljøvennlige teknologier, mener Kjerpeseth.

– Med dette på plass, kan vi produsere mer fornybar energi, mer protein med lavt CO2-fotavtrykk, produsere metaller av vår fornybare energi, bygge verdensledende maritime fartøy med nullutslippsteknologi, og anvende olje- og gassektorens unike kompetanse til å utvikle nye industrieventyr, sier Kjerpeseth.

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON, VENNLIGST KONTAKT: 

Johannes NamstadDobson, kommunikasjonssjef, 906 77 262 / johannes.dobson@spv.no 
Sveinung Fjose, partner og prosjektleder for Vestlandsmeldingen 2020 i Menon Economics, 990 48 378 / sveinung@menon.no 

TALLGRUNNLAGET - SE TABELLER I VEDLEGG/DOKUMENTER

• Base-case: fortsatt omstilling mot et grønt næringsliv i takt med dagens utvikling
• Høy-vekst: økonomisk og regulatorisk omstilling som sørger for at vi når målene i Paris-avtalen
• Lav-vekst: den globale grønne omstillingen stopper opp på dagens nivå
• Tallene for totale sysselsettings- og verdiskapingseffekter kan ikke legges sammen ettersom det kan resultere i dobbelttelling (for eksempel kan en underleverandør levere varer og tjenester inn til flere ulike næringer)