Høy produktivitet på hjemmekontor − men flere «mister gnisten»

Over halvparten av den norske arbeidsstokken har mulighet til å jobbe hjemmefra, og har også gjort det under pandemien.

Nå har forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet undersøkt konsekvensene av hjemmekontor− og peker på noen viktige utfordringer for arbeidslivet framover. 

Både ansatte og ledere melder om høy produktivitet på hjemmekontorene.  

− Ansatte opplever arbeidsro på hjemmekontoret, og spesielt dag-til-dag oppgaver og konsentrasjonskrevende arbeid fungerer godt på hjemmekontoret, sier forsker Mari Holm Ingelsrud. 

Opplevelsen av mening synker

− Samtidig opplever flere at de «mister gnisten» når de jobber mye hjemme, og vi finner at opplevelsen av mening i jobben synker i takt med hjemmekontorhyppigheten, fortsetter hun.  

Det er når arbeidstakere går fra å jobbe månedlig eller sjeldnere på hjemmekontor til ukentlig, at opplevelsen av mening i jobben synker.  

På den positive siden synker sykefraværet og graden av utbrenthet jo oftere arbeidstakere jobber hjemmefra. 

Flere har skriftlig avtale 

Det er 18 prosent av arbeidstakerne med hjemmekontor som har en skriftlig avtale med arbeidsgiver om dette i 2022. Det er dobbelt så mange som i 2021. Men langt flere enn dette jobber hjemmefra. 

− Foreløpig ser det ut til at de fleste ønsker å fortsette med noe hjemmekontor selv om påbudet er opphevet, i snitt to dager i uka, forteller Ingelsrud.

Frykter ikke «gjemmekontor»

De fleste ansatte har kunnet jobbe effektivt i ro og fred hjemme, og har, på tross av hjemmekontorpåbud, følt på en frihet i selv å kunne bestemme når og hvor de skal utføre arbeidet.  

Lederne forteller at de har endret syn på hvilke arbeidsoppgaver som er mulig å utføre digitalt, og at de nå i liten grad frykter at hjemmekontor er «gjemmekontor». 

De oppgirat de har svært høy tillit til sine ansatte og at de ikke opplever mangelen på styring og kontroll som et problem. Tilsvarende forteller ansatte at ledelsen i liten grad kontrollerer hvordan de utfører arbeidet sitt. 

Vil arbeidsmiljøet lide?

Ansatte som har mulighet for hjemmekontor, sier ofte at de har en høy kontroll over egen arbeidstid. Samtidig er det også en høy andel som opplever en forventning om å være tilgjengelige for jobb også på fritiden. 

En annen utfordring arbeidsgivere står i er hvordan og i hvilken grad de kan ta ansvar for HMS når arbeidsplassen er hjemme hos de ansatte. 

Lederne er samtidig bekymret for hva konsekvensene av utstrakt bruk av hjemmekontor blir på sikt. De frykter at det sosiale arbeidsmiljøet, samt kompetansehevingen og det langsiktige utviklingsarbeidet i virksomhetene blir skadelidende når man ikke er fysisk samlet.  

Kontaktpersoner

• Kommunikasjonsrådgiver Eli Korsmo. E-post: eli.korsmo@oslomet.no. Tlf.: +47 971 47 344
• Forsker Mari Holm Ingelsrud. E-post: mari-holm.ingelsrud@oslomet.no. Tlf.: +47 976 79 472

Fakta om rapporten

Den nye rapporten «Hjemme – borte – uavgjort. Hjemmekontor og annet fjernarbeid: Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser» presenterer andre del av resultatene fra prosjektet «Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser av bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid».

Prosjektet er utført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).  

Rapporten baserer seg blant annet på en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av 5038 arbeidstakere, hvor mange har besvart 3 ganger i løpet av året, intervjuer med 26 arbeidstakere, 4 verneombud og 7 tillitsvalgte, samt fokusgruppeintervjuer med ledere i 10 virksomheter i privat og offentlig sektor.