Partiet De Kristne

Høringssvar vedrørende forslag til endringer i straffelovens §185

Del

Det gjennomføres en høring i justiskomiteen på Stortinget 17.09.2020 vedrørende forslag fra regjeringen til endringer i straffeloven. En av endringene dreier seg om §185, om hatefulle ytringer. Her vil man ta inn begreper knyttet til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet blant områdene som nevnes særskilt som diskrimineringsgrunnlag.

Høringssvar fra PDK vedrørende forslag til endringer i straffelovens §185

Bakgrunn

Det gjennomføres en høring i justiskomiteen på Stortinget 17.09.2020 vedrørende forslag fra regjeringen til endringer i straffeloven. En av endringene dreier seg om §185, om hatefulle ytringer. Her vil man ta inn begreper knyttet til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet blant områdene som nevnes særskilt som diskrimineringsgrunnlag.

 Høsten 2016 lanserte regjeringen en strategi mot hatefulle ytringer for perioden 2016-2020. Formålet med strategien var å bidra til å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer. Tiltaket bygger på prinsippene i straffeloven som ligger allerede fra 1902, og ble endret i 1970 (§135a). Flere justeringer og tillegg har blitt gjort blant annet i 1981 og 2005. Med andre ord har vi en lang tradisjon for å være bevisst på å beskytte utsatte grupper i Norge. Det vi ser her er en tilstramming av §185 hvor intensjonen er at flere grupper skal beskyttes.

Likevel gikk Stortinget i motsatt retning vedrørende blasfemiloven og straffelovens §142 i 2015, hvor den såkalte blasfemiloven ble avskaffet. Det foreligger følgelig motstridende prinsipper i de folkevalgtes lovarbeid, og heri ligger problemet, ikke bare med endringsforslaget, men med hele §185.

 §185 i straffeloven skal balansere Grunnlovens §100 om ytringsfrihet. Retten til ytringsfrihet etter grunnloven har som hovedformål å beskytte det frie ordskiftet, og dermed selve demokratiet. Politikerne må derfor ha §100 i Grunnloven som retningslinje for utforming av §185 i straffeloven.

PDKs Konklusjon og høringsinnspill:

Straffelovens §185 er frihetsbegrensende og vil ved den foreslåtte endringen føre til samvittighets- og politiske fanger i Norge. Det er en trist sorti for Norge av 1814 og 1905. Grunnlovens §100 søker å fundamentere i vårt samfunn sannhetssøken, demokrati og frie meningsdannelser. Med samfunnsendringene og maktforholdene som har endret seg siden 1970 og 2005 hører ikke §185 hjemme i det liberale demokrati. Partiet De Kristne oppfordrer derfor Stortinget her i dag ikke bare til å forkaste endringsforslaget, men å oppheve straffelovens §185.

Finn hele vår høringsuttalelse HER

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Om Partiet De Kristne

Partiet De Kristne
Partiet De Kristne
Postboks 260
4802 Arendal

459 08 400https://dekristne.no/

Partiet De Kristne er et landsdekkende, politisk parti som også i framtiden vil bygge samfunnet på friheten og tryggheten i den kristne tro og lære.

Følg saker fra Partiet De Kristne

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Partiet De Kristne på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Partiet De Kristne

Høringssvar om forslag til endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger.27.8.2020 16:55:37 CESTPressemelding

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut på høringsrunde forslag til endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Denne loven regulerer hvilke flagg kommunene kan flagge med. Utgangspunktet er at kun det norske flagget, det samiske flagget og kommune- eller fylkes flagg. Kan flagges med fra kommunenes bygninger. Enkelte unntak ligger i dagens lov.

Israel og kirken18.6.2020 15:24:59 CESTDebattinnlegg

Den norske kirkes nye preses biskop Olav Fykse Tveit hadde ikke sittet lenge i stolen før han fortsatte sin demagogiske anti-israelisme som han er kjent fra som leder i Kirkenes Verdensråd. Biskopen kommenterte i sin tid Jerusalem som Israels hovedstad på følgende måte: «Israels erklæring av Jerusalem som sin hovedstad er som om Norge skulle erklære Göteborg som sin hovedstad. Man kan ikke legge hovedstaden i utlandet». Biskopens synspunkt er neste morsom, om det ikke hadde vært så alvorlig, men det er åpenbart en politikers uttalelse og ikke en teolog.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom