Hjorten utfordrer skogens konge

– I hovedsak er det vi mennesker som styrer bestandsutviklingen, gjennom jakta. Det blir færre elg fordi vi skyter mer enn den årlige bestandstilveksten, mens det stort sett har vært motsatt for hjorten, sier seniorforsker Erling J. Solberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Samtidig tror vi klimaendringer i stadig sterkere grad vil påvirke hjorteviltet, og dette ser vi kanskje allerede konturene av. Med et varmere klima vil hjorten bli en vinner, mens elgen sannsynligvis vil tape terreng. Elgen er tilpasset et miljø med mye snø og kalde vintre, mens hjorten har sine røtter lenger sør.

Skyter flere enn noen gang

Aldri før er det registrert skutt så mange hjortevilt (elg, hjort, villrein og rådyr) som de siste tre årene. Årsaken er den kraftige økningen i antall felte hjort, mens antallet felte elg synker. I fjor ble det felt snaut 30 000 elg og drøyt 50 000 hjort. På landsbasis har antall felte hjort økt med hele 24 prosent siste fem år, viser den ferske oppsummeringsrapporten fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt: Hjortevilt 1991–2021.

– Hovedinntrykket fra jaktstatistikken er at elgbestanden er svakt redusert de siste fem årene, og den samme trenden reflekteres i antallet elg som blir påkjørt av bil og tog. Hjortebestanden har økt, uten at det er tilsvarende flere trafikkdrepte hjort. Derfor er det usikkert hvorvidt den sterke økningen i felte hjort reflekterer bestandsutviklingen, sier Solberg.

Nedgang for elgen i sør

Nedgangen i antallet felte elg de siste fem årene skyldes hovedsakelig bestandsreduksjon på Østlandet og i Trøndelag, mens bestandene i nord og lengst i sør har holdt seg mer stabile. Samtidig fortsetter den negative trenden i elgens slaktevekter og produktivitet over det meste av landet. Størst nedgang er det i de to sørlige overvåkingsområdene for elg, der slaktevektene har sunket mye siden overvåkingen startet i 1991.

Det har vist seg vanskelig å snu denne negative trenden, til tross for betydelig bestandsreduksjon. En mulig medvirkende årsak er at bestandenes bæreevne er redusert. Bæreevnen (antall individer av en art som kan leve i et gitt område over lengre tid) kan endres over tid, for eksempel som følge av klimaendringer, økte menneskelige forstyrrelser eller endringer i mattilbudet som er relatert til skogbruket. Sterk overbeiting kan også føre til langvarig reduksjon i plantenes evne til å produsere nytt beite. Å snu en slik situasjon er en krevende prosess.

Vil elgen forsvinne?

– I utgangspunktet forventer vi høyere vekter og kalverekruttering når det blir færre dyr per kvadratkilometer, men det forutsetter at bæreevnen er konstant. I løpet av de siste 30-40 årene er det blitt stadig varmere, og vi spekulerer i om klimaendringene har redusert bæreevnen for elg i de sørlige delene av landet. Hvis denne trenden fortsetter kan det til slutt bli vanskelig for elgen å overleve i disse områdene, forklarer Solberg.

Elgen er dyktig til å håndtere kalde og snørike vintre, men liker høy temperatur dårlig. Det skyldes delvis at den må bruke mer energi på å kvitte seg med overskuddsvarme når temperaturen er høy, og delvis at næringsverdien i beiteplantene synker når sommertemperaturene øker. Elgen er også mer utsatt for parasitter og sykdommer i et varmere klima.

For hjorten er det delvis motsatt. Den beiter mest på planter som vokser nær bakken og mindre på busker og trær som elgen gjør. Hjorten trives derfor bedre under de mildere og snøfattige vintrene vi er blitt vant med de siste årene. Dette kan også medvirke til at hjorten nå brer seg til stadig nye områder. Selv om antall felte hjort har økt kraftig, mener forskerne at det fortsatt blir skutt for få.

Ressurs, ikke skadedyr

– Vi må få kontroll over utviklingen til hjortebestandene. Men det er viktig at hjorten forvaltes som en ressurs og ikke som et skadedyr, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg i NINA.

Han savner derfor et tydeligere styringsverktøy for hvordan bestandene av hjort skal forvaltes. Det vil si hva som er bra, og hva som er mindre bra bestandsforvaltning. I dag har Norge en stor, sammenhengende bestand av hjort. Den berører mange kommuner som forvalter bestanden på til dels svært ulike måter.

Råder til moderat tetthet av dyr

Solberg og Veiberg er samstemte på hva som må til for å finne en god balanse mellom hjortevilt og andre interesser i norsk natur.

– Rådet vårt er å etterstrebe at bestandstettheten holdes på et moderat nivå. Høye bestandsnivåer over tid er negativt både for hjorteviltet selv og andre samfunnsinteresser, sier de.

Forskerne understreker at den nye rapporten viser utviklingen i hjorteviltbestandenes størrelse, kondisjon og sammensetning, men kun i liten grad undersøker årsakene bak. Årsakene vil bli forsket på i egne prosjekter i årene som kommer.