Hjemmekontor i utlandet - ikke så rett frem som man skulle tro

Etter nærmere to år med pandemi og nedstengning ser det ut til at hjemmekontoret har kommet for å bli. Tidligere var hjemmekontor ofte ansett som et frynsegode og bare enkelte arbeidsoppgaver kunne løses digitalt. Nå har arbeidstakerne lært seg å bruke digitale verktøy, og det forventes at man skal kunne arbeide kombinert; fra kontor og hjemmekontor.  

Mange valgte også å flytte den fysiske jobben fra hjemmekontoret i Norge til et hjemmekontor i utlandet. Flere bedrifter har latt ansatte få arbeide fra utlandet uten å ta hensyn til eventuelle negative konsekvenser dette kunne medføre for bedriften og den ansatte.

Flere fallgruver

Flyttes kontoret ut i verden med arbeidstakeren, blir arbeidsforholdet grenseoverskridende og internasjonalt. Hovedregelen i internasjonal skatte- og trygderett er at stedet hvor arbeidet fysisk utføres, er avgjørende for arbeidsgivers forpliktelser og arbeidstakers rettigheter. Arbeid fra hjemmekontor i utlandet kan medføre rapporterings- og avgiftsforpliktelser for arbeidsgiver i arbeidslandet. Arbeidsgiver risikerer også å pådra seg skattemessige forpliktelser i det landet hvor den ansatte har sitt hjemmekontor. 

Arbeidsgiver som åpner for at ansatte kan arbeide på hjemmekontor fra utlandet, påtar seg nye, og for mange, ukjente forpliktelser. Det er viktig at arbeidsgiver skaffer seg en god og fullstendig oversikt over konsekvensene før man tillater ansatte å arbeide fra hjemmekontor i utlandet. Man bør altså ikke spontant bestemme seg, men planlegge nøye og gjøre ting i riktig rekkefølge.

Risiko for å miste medlemskapet i folketrygden

Reglene man er underlagt avhenger bl.a. av hvilket land man drar til, og om Norge har en trygdeavtale eller er med på en forordning med det aktuelle landet. Hovedregelen i trygdeavtalene er at arbeidstaker er omfattet av trygdeordningen i det landet der vedkommende utfører arbeidet. Arbeid utført på hjemmekontor i utlandet blir regnet som arbeid utført i der. Dette gjelder selv om man er ansatt hos norsk arbeidsgiver.

Dersom en arbeidstaker på egent initiativ velger å reise til utlandet og installere seg med hjemmekontor der, så er vedkommende i utgangspunktet ute av norsk folketrygd. 

Avhengig av hvilket regelverk som man er underlagt, trygdeavtaler eller folketrygden, så kan medlemskapet i folketrygden falle bort fra første dag dersom:

• Man arbeider for en norsk arbeidsgiver og har hjemmekontor i utlandet.
• Man skal arbeide for en utenlandsk arbeidsgiver i utlandet.
• Arbeidsgiveren ikke plikter å betale arbeidsgiveravgift til Norge.

I Norge har vi folketrygden som vår grunnleggende helse- og pensjonsforsikring. Norske arbeidskontrakter er som regel knyttet til folketrygdens regler om refusjon ved for eksempel sykdom eller foreldrepermisjon. De fleste norske arbeidsgiveres forsikringer forutsetter en grunnleggende dekning i folketrygden. Ved yrkesskade forholder forsikringsselskapene seg til folketrygdens vedtak om yrkesskade og/eller yrkessykdom.

Faller man ut av folketrygden kan man altså miste retten til yrkesskadeforsikring, pensjonsopptjening, medlemskapet i bedriftens tjenestepensjonsordning, uførepensjon og sykepenger. 

Mulige skattemessige konsekvenser

Arbeider man for et norsk selskap på hjemmekontor i utlandet, er det stor sannsynlighet for at den ansatte blir skattepliktig til to (eller flere) land i henhold til de respektive lands interne skatteregler. Dette innebærer at man i utgangspunktet må betale skatt til Norge, og til det landet man jobber fra.

For å unngå slik dobbeltbeskatning, har Norge inngått skatteavtaler med en rekke land. Dersom så er tilfelle, vil skatten etter hvert bli justert, men man må ofte vente lenge før man får igjen det ekstra skattebeløpet som er betalt inn. For å redusere denne ulempen bør man gjøre forberedelser knyttet til lønnsrapportering i Norge og skattetrekk. 

Økt transparens

Internasjonale skatte- og trygdemyndigheter får stadig bedre system for utveksling av informasjon om skatte- og trygdepliktige arbeidstakere. Det vil si at norske bedrifter og deres ansatte i stadig større grad aktivt må forholde seg til det grenseløse arbeidslivet, og ha et spesielt fokus på den ansattes kontraktsfestede forsikringer. Håndterer man dette feil, vil det kunne få dramatiske konsekvenser for både arbeidstaker og arbeidsgiver.