Like før den rekordvarme sommeren satte inn med tørke og stigende strømpriser, gikk fristen ut for å mene noe om regjeringens nye forslag til energikrav i byggteknisk forskrift, som kommunalministeren har ansvaret for. Forskriften er særdeles viktig fordi den vil få direkte innvirkning på strømregningen til næringslivet og folk flest.

Mælands forslag er at 80 prosent av varmebehovet i bygninger over tusen kvadratmeter skal dekkes av energifleksible løsninger. Hensikten er å sørge for at nybyggene skal kunne varmes opp av andre kilder enn bare elektrisitet. Det får man til ved å installere vannbårne oppvarmingsløsninger basert på fjernvarme, varmepumper eller bioenergi. Slik blir bygningene, og byene, mindre avhengige av dyr elektrisitet til oppvarming når kuldeperiodene kommer vinterstid. Det vil også frigjøre kapasitet i kraftnettet til det grønne skiftet og den viktige elektrifiseringen av transportsektoren.

Kostbare effekttopper

I løpet av de neste sju årene skal nemlig over 140 milliarder kroner brukes på å forsterke det norske kraftnettet. Regningen er det alle strømkundene som får. Mange av milliardene vil gå til nødvendig vedlikehold. Men en stor del går til å ta høyde for nytt elektrisk forbruk. Kraftnettet må dimensjoneres for at alle skal bruke alt på en gang, altså ta høyde for effekttoppene i elektrisitetsbruken. I Norge kommer effekttoppene når alle skrur på sin elektriske oppvarming i kuldeperioder.

Samtidig har norske byer tilgang til masse overskuddsvarme. Varmen kan distribueres gjennom fjernvarmenett og brukes til oppvarming. Å utnytte denne urbane energien reduserer både behovet for flere monstermaster og risikoen for galopperende økninger i strømpriser for kundene, som alt tyder på at sommertørken kan føre til i Norge den kommende vinteren.

Gjenbruk av energi som allerede er i byene kutter effekttopper og milliardinvesteringer i kraftnettet. Statnett-økonom Jan Bråten anslår sparepotensialet til hele 15 milliarder fram til 2025 ved slike alternativer til kraftnett bare i Oslo-området. Fortum Oslo Varmes ferske avtale om å utnytte overskuddsvarme fra Digiplex sitt datasenter på Ulven, tilsvarende varmebehovet til 5.000 husstander, er et godt eksempel på dette.

Mæland må være tøff

Men skal slik overskuddsenergi kunne utnyttes, må bygninger være i stand til å ta imot den. Monica Mæland må derfor være tøff på vegne av forbrukerne og sørge for at store nærings- og boligutbyggere utstyrer prosjektene sine med energifleksible oppvarmingssystemer som kan fyres med urban energi. Dette går nemlig ikke av seg selv i et oppvarmingsmarked hvor panelovner er dominerende. Fortsetter boligutviklere å gå for de billigste elektriske oppvarmingsløsningene skyver de regningen for økt kraft og effektbruk over på sluttkundene.

Mælands 80 prosent-forslag er et skritt på veien til mer fleksibilitet og avlastning, og er bedre enn dagens 60-prosentkrav. Men det er langt fra godt nok for å få ut hele potensialet. Statens eget ENØK-organ Enova sier for eksempel i sitt høringssvar at hovedregelen bør være 100 prosent. Enkelte boligutvikler og panelovnselgere vil på sin side ikke ha noen endringer. Landets strømkunder bør håpe på at Mæland er mer opptatt det Enova sier enn på bunnlinjen til profittjagende utbyggere når den ferdige forskriften lanseres.

Erna Solberg har hatt stor suksess med å la Høyres regjeringsprosjekt handle om "mennesker, ikke milliarder". I denne saken kan hennes gode venn og statsråd Mæland sørge for å spare folk flest for milliarder ved å øke kravene til energifleksibel oppvarming nå. Den sjansen bør hun ikke la gå fra seg.

Trygve Mellvang-Berg,
kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme