Historisk språklov gir viktige oppgaver for UiB

– Universitetet i Bergen er svært tilfreds med at språkloven er vedtatt, sier rektor Margareth Hagen.

– Språkpolitikk er viktig for UiB. Vi vedtok språkpolitiske retningslinjer i 2019, og UiB har påtatt seg viktige forvaltningsoppgaver for norsk språk gjennom de store ordbokprosjektene som fulgte med overtakelsen av språksamlingene fra Oslo i 2016. Nå følges dette også opp gjennom den såkalte Termportalen, som skal være et hjelpemiddel i å sikre det norske fagspråket, legger hun til.

Viktige hovedpunkter i den nye språkloven er:

1. § 1 slår fast at formålet er å styrke norsk språk som samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle samfunnsområder og i alle deler av samfunnslivet i Norge. Loven skal fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk, med et særlig ansvar for nynorsk.
2. Formålet er også å sikre at offentlige organ skal ha ansvar for å bruke, utvikle og styrke samiske språk og verne og fremme kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.
3. Loven gjelder for statlige organ og for kommuner og fylkeskommuner, og den gir regler for bruken av de to norske skriftspråkene i disse sektorene. Reglene i den gamle målloven videreføres og gjelder nå også for fylkeskommunen.
4. Offentlig sektor plikter å bruke de offisielle rettskrivningsnormalene for bokmål og nynorsk. Språkrådet gis en lovfestet rolle i å forvalte normeringene av begge skriftspråkene og får tilsyns- og veiledningsoppgaver for bruken av norsk i offentlig sektor.

Rektor Margareth Hagen trekker frem at UiBs engasjement har fått mye positiv omtale i forarbeidene til språkloven, både i lovproposisjonen og i innstillingen fra familie- og kulturkomiteen. Disse forarbeidene gir et godt grunnlag for å sikre UiBs fortsatte innsats. Hun poengterer også at UiB har et nært samarbeid med Språkrådet om ordbokprosjektene.

– Det er både gledelig og viktig at Språkrådet gis en lovfestet plass som statens fagorgan og forvalter av de to norske skriftspråkene. Det vil gi et godt og ryddig arbeidsgrunnlag for arbeidet med ordbøkene, sier hun.

Margareth Hagen peker også på at språkloven berører andre områder som er viktige både i en utdanningspolitisk og kulturpolitisk sammenheng. Loven slår fast at idealet for offentlig språkbruk skal være klarspråk. Digitaliseringen av det norske samfunnet krever innsats fra de språkvitenskapelige fagmiljøene. Opplæring og integrering av borgere og arbeidskraft med ikke-norske morsmål stiller krav om forskningsbasert undervisning og opplæring. UiB vil følge opp disse momentene i arbeidet som pågår med revisjon av opplæringsloven.

– Arbeidet med språkloven har dokumentert at UiB er en viktig aktør i forvaltningen av det norske språket. Vi har gode fagmiljøer som kan videreføre denne innsatsen, og vi akter å vise oss denne tilliten verdig, avslutter Margareth Hagen.