Historisk enighet om vindkraft

Vindkraft har vært omstridt mange steder i Norge. På den ene siden er det en viktig fornybar energiressurs. På den andre siden vil vindkraftutbygging ofte skje i uberørt norsk natur. Det siste har gjort at mange kommuner har derfor vært reserverte fordi de kun ser ulemper – og ingen fordeler – med å åpne opp for vindkraftutbygging.

Forutsigbarhet og bedre oppslutning

– Fordeler ved vindkraft er globale og nasjonale, mens ulempene i stor grad er lokale. Det er nok en av hovedårsakene til at det kan bli konflikter rundt vindkraft. Det haster derfor med å få på plass ordninger som sikrer kommunesektoren kompensasjon for ulemper og større del av verdiskapingen som høstingen av lokale naturressurser gir. Det gir mer forutsigbarhet og bedre lokal oppslutning om vindkraftutbygging, sier Bjelland.

Samfunnsbedriftene har kommet til enighet om hvordan dette kan gjøres sammen med Energi Norge, Norwea, KS, Naturressurskommunene (LVK), Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), Industrikommunene, Petroleumskommunene, Kraftfylka og Landssammenslutningen av vindkraftkommuner (LVNK).

«Kompensasjonsordningene må utformes slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter kan bli gjennomført. Et skatte- og avgiftssystem med klar lokal forankring er et helt nødvendig bidrag for å gjenskape den nødvendige legitimitet rundt vindkraft på land», skriver organisasjonene i brevet som sendes til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget som i disse dager behandler en stortingsmelding om konsesjonsbehandling av vindkraft. 

Sterkt signal

– Det er et sterkt signal til Stortinget at næringen og kommunesektoren har blitt enige om prinsipper for kompensasjon fra vindkraftverk. Vi mener det er viktig med løsninger som kompenserer lokalsamfunnets kostnader ved etablering av vindkraftverk, samtidig som man ivaretar den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved vindkraftinvesteringer gjennom en balansert beskatning, sier Bjelland.

Det er spesielt tre punkter som trekkes frem i brevet:

• En naturressursskatt må komme på plass for vindkraft, slik tilfellet allerede er for vannkraft. Det vil sikre vertskommuner og vertsfylker en andel av verdiskapingen.
  
  
• Næringen bør også betale en miljøavgift (naturavgift e.l.) knyttet til ulempene for befolkning og miljø som virksomheten innebærer. Provenyet av denne avgiften bør komme som kompensasjon til de lokalsamfunnene som stiller sine naturressurser til disposisjon og opplever ulempene.
  
  
• Det er behov for en langsiktig utredning av skattesystemet for kraftproduksjon, som kan se på teknologinøytrale løsninger.

Håper politikerne følger opp

Cecilie Bjelland er svært godt fornøyd med at organisasjonene har kommet til enighet og levert helt konkrete tiltak som Stortinget kan følge opp.

– Samfunnsbedriftene vil rose alle aktørene for godt samarbeid og stor samarbeidsvilje. Ny fornybar kraftproduksjon er viktig for Norge og de elektrifiseringsambisjonene som nå konkretiseres. Men det må skje i et spleiselag, der lokale interesser må møtes, også i form av økonomisk kompensasjon for ny produksjon, sier hun.

– Vi imøteser nå politikernes reaksjon og handlekraft i det vi håper og tror at dette vil raskt bli fulgt opp i forbindelse med stortingets behandling av budsjettet for 2021.

(Nedenfor kan du laste ned brevet som er sendt til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.)