Her merkes et villsvin for første gang i Norge

Oppfordringen er klar og tydelig til jegere på villsvinjakt: Vær så snill, ikke skyt merkede villsvin.
Vi vet i dag lite om villsvinene i Skandinavia. Sverige har en større bestand som stammer fra rømte dyr fra innhegninger, og det er denne som nå holder på å etablere seg i Norge. Villsvinet er en fremmed art i Norge og regnes som uønsket. Uansett forvaltningsmål er det viktig å få kunnskap om områdebruk og spredning hos villsvin her i nord.
NINA og Veterinærinstituttet jobber med å øke kunnskapsgrunnlaget for å forbedre forvaltningen av arten i Norge.
Merket ung hann på 68 kilo
NINA har i samarbeid med Veterinærinstituttet fanget og satt GPS-sender på et villsvin i dag i Prestebakke i Halden kommune. Villsvinet er en ung hann på 68 kg, og er det første villsvinet som er merket med GPS-sender i Norge. Villsvinet ble fanget i en standard fangstbås som er utviklet i Sverige, og ble immobilisert med bedøvelsespil.
– Dette er det første av flere villsvin vi planlegger å merke med GPS-sender for å kunne studere hvilke områder de bruker, og hvor villsvinene sprer seg. Dette er viktig kunnskap å ha for forvaltningen, blant annet hvis det skulle dukke opp afrikansk svinepest, sier Inger Maren Rivrud, prosjektleder hos NINA.
Afrikansk svinepest er en svært alvorlig smittsom virussykdom hos gris. Det fryktes at den kan spre seg fra villsvin til grisebesetninger, men sykdommen er så langt ikke registrert i Norden.
Samler inn solid datagrunnlag
Forskerne vil med prosjektet bedre kunnskapsgrunnlaget om villsvinets arealbruk og spredningsmønstre i Norge. Kunnskapen vil være et nyttig verktøy for å nå målene i Miljødirektoratets og Mattilsynets handlingsplan mot villsvin, og for å kunne sette inn mer målrettede tiltak og avgrense tiltaksområder i en eventuell oppdagelse av afrikansk svinepest i Norge.
– Når tilstrekkelig antall individer er merket, vil innsamlet data fra GPS-halsbåndene gi svært mye nyttig informasjon. Vi vil blant annet ha et spesielt fokus på hvor mye tid som tilbringes på innmark gjennom året, som en basis for skadepotensiale, men også hvor mye tid som brukes ved kjente åteplasser. Det vil i denne sammenhengen også falle naturlig å undersøke nærhet til gårdsdrift, med tanke på overføring av sykdommer og parasitter, forteller Rivrud.
Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.
Her kan du lese mer om:
Villsvin (www.nina.no)
Afrikansk svinepest (Veterinærinstituttet)
Nøkkelord
Kontakter
Inger Maren RivrudForskerNorsk institutt for naturforskning
Tel:+47 976 61 659inger.rivrud@nina.noJørgen RosvoldAss. forskningssjefNINA
Tel:95279789jorgen.rosvold@nina.noOle-Gunnar StøenSeniorforsker
Tel:+47 971 19 945ole.stoen@nina.noBilder

Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Hva kan smågrisene fortelle om villsvinene?25.4.2025 09:59:58 CEST | Pressemelding
En rask titt på et ungekull bidrar til å gi forskerne viktige data for å beregne hvordan bestanden av villsvin utvikler seg i Norge.
Traner skaper trøbbel for bøndene25.4.2025 06:37:00 CEST | Pressemelding
En flokk på hundrevis av traner kan raskt tømme en kornåker, hvis de får beite fritt. En ny studie gir viktig innsikt i tranenes arealbruk, økonomiske konsekvenser for jordbruket og effekten av bortjaging som forvaltningstiltak.
Fjellrev beskyttes mot dødelige sykdommer22.4.2025 10:47:27 CEST | Pressemelding
Vaksine skal beskytte fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet mot fire sykdommer som kan føre til alvorlig sykdom og død for den sterkt truete arten.
Villaksens gener bør fryses for framtida14.4.2025 07:40:00 CEST | Pressemelding
Genbanker blir viktigere enn noen gang for å bevare mangfoldet i villaksens gener. Å fryse ned melke er den mest effektive metoden, slår ekspertgruppe fast.
Mer hogst truer naturmangfoldet - også om det skjer med lukket hogst11.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Redusert omfang av flatehogst kan være bra for naturmangfoldet, men alternativene kan også føre til at naturskog som ellers hadde fått stå urørt vil hogges, viser ny rapport.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom