Her er reglene for sykling i naturen

– Å sykle i skog og mark gir en kombinasjon av nærhet til naturen og muligheten til å nå spennende steder, som man kanskje ikke når like lett til fots. Det kan også gi mestringsfølelse i møtet med utfordrende forseringer, ikke minst frihetsfølelse og god mosjon.

Det forteller Mats Larsen, som er fagpolitisk rådgiver i Syklistenes Landsforening.

Takket være allemannsretten kan alle ferdes og oppholde seg i naturen. I utgangspunktet kan du sykle fritt på stier og veier i utmark. På høyfjellet kan du også sykle utenfor stier og veier. I verneområder, som nasjonalparker og naturreservater, er det ofte egne regler for sykkel. Der må du sjekke lokale verneforskrifter. Les mer på Miljødirektoratets sider.

Vis hensyn til mennesker og natur

Mats Larsen forteller at når du sykler i naturen er du omfattet av hensynsregelen som sier at du skal opptre hensynsfullt og varsomt. Det kan i praksis bety at du må senke farten når du møter gående, og at det enkelte steder kan være greit å hoppe av sykkelen i områder hvor du kan skade grunnen.

– Uansett hvor du sykler, om det er i byen eller i naturen, må du ta spesielt hensyn til gående. I utmark må du i tillegg tilpasse atferden til både underlag, turgåere, dyreliv og smale stier, sier Mats Larsen.

Del stien

På smale stier kan det oppstå konflikter i møter mellom turgåere og syklister. Siri Meland, fagsjef for samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv oppfordrer til å vise hensyn til hverandre.

– Det er viktig å vise høflighet og generøsitet begge veier, men det er syklisten som kommer raskest og som har det største ansvaret. Sett ned farten i møte med turgåere, og vær forsiktig i situasjoner med små barn og hunder, de kan være veldig uforutsigbare i hvor de beveger seg.

Mats Larsen i Syklistenes Landsforening er enig i at det er viktig å vise omtanke for hverandre.

– Husk å vike for fotgjengere og holde tilnærmet gangfart ved passeringer på sti. Det er viktig å tilpasse adferd og fart slik at ingen oppfatter deg som en fare eller ulempe.

Selv om syklistene har det største ansvaret, har han også en oppfordring til turgåerne.

– Terrengsyklister har vel ofte blitt satt i bås, som følge av at enkelte ikke har tatt hensyn. Turgåere trenger i utgangspunktet ikke å ta andre hensyn overfor syklister, enn de gjør overfor andre de møter på tur. Men husk at det også er hyggelig for terrengsyklister å bli møtt med et smil.