HARMONY-satellittkonseptet valgt av ESA til viktig jordobservasjonsoppdrag
En norsk professor har vært sentral i arbeidet med å utvikle det nye konseptet. Professor i geomatikk Andreas Kääb ved Institutt for geofag, har arbeidet over flere tiår med teknikker og overvåkning av isbreer over hele verden.
Kääb er en av et dusin forskere som har arbeidet intenst med det nye konseptet, et konsept som ble valgt ut den 22. september av ESA, og som dermed skal bygges og realiseres.
Det er godt nytt for forskerverdenen og innen jordobservasjon.
Et satellittsystem som skal gi viktige data
Harmony er et unikt satellittkonsept som er utviklet for å gi informasjon om hav, is, jordskjelv og vulkaner – samt gi data innen jordobservasjon til klimaforskning og risikoovervåking på jorda.
Harmony-satellittene skal utfylle de allerede operative Sentinel-satellittene som går i bane rundt jorda og som allerede brukes til å overvåke havoverflaten, skredfarer, land og kystområder, tørke og jordbruk for å nevne noen bruksområder.
ESA’s Earth Explorer satellittene er viktige og har som mål å skaffe data til vitenskap og teknologi for å undersøke forhold som har direkte betydning for klimaendringer og ikke minst samfunnsspørsmål som tilgjengelighet av mat, vann, energi, ressurser og folkehelse.
Teknologisk utvikling gir nye muligheter
Jorda er et dynamisk system der transport og utveksling av energi og materie reguleres av en rekke prosesser og tilbakemeldingsmekanismer. Å forstå de komplekse prosessene og hvordan jorda fungerer som et system er en stor utfordring. Men med Harmony-satellittene vil bildet bli mye klarere ifølge pressemeldingen fra ESA.
I tillegg kan Harmony-satellittkonseptet gi bedre datagrunnlag for å håndtere samfunnsspørsmål og klimautfordringer som beskrevet i World Climate Research Programme, samt for å adressere en rekke av FNs bærekraftsmål.
Skal operere sammen med en Sentinel-1 satellitt
Harmony-konseptet vil omfatte to identiske satellitter som kretser rundt jorden sammen med en Copernicus Sentinel-1-satellitt. Hver Harmony-satellitt vil bære en såkalt Synthetic-aperture radar (SAR) som mottar todimensjonale avbildninger av jordoverflaten uavhengig av sollys og skydekke, samt et termisk-infrarødt instrument.
Sammen med observasjoner fra Sentinel-1 vil Harmony levere et bredt spekter av unike høyoppløselige avbildninger av horisontale og vertikale bevegelser som skjer på eller nær jordoverflaten.
Det er tre forhold på jorda Harmony-satellittene kan spesielt gi viktig informasjon ifølge ESA; samspill mellom hav og atmosfære, skifte i innlandsis og isbreer, samt seismiske farer dvs jordskjelv.
Eksempel på områder der Harmony kan brukes
Når det gjelder samspillet mellom hav og atmosfære kan satellittene for eksempel bli brukt til å kvantifisere prosessene som styrer utvekslingen av varme og fuktighet mellom havoverflaten og luft over. Denne utvekslingen påvirker prosesser i den nedre atmosfæren, driver værmønstre og påvirker klimaet vårt.
Data fra Harmony kan også gi data om deformasjon og strømningsdynamikk ved de raskt skiftende isdekkekantene, som igjen kan gi en bedre forståelse av havnivåstigningen ifølge Harmonys forskningsleder, Paco López-Dekker, fra Delft University of Technology i Nederland.
– Harmony gir oss for første gang muligheten til å måle vertikale bevegelser av isbreer og permafrost samtidig med deres horisontale bevegelser, det vil si deres tredimensjonale endring. Disse observasjonene åpner for helt nye muligheter for å forstå prosesser i isbreer og permafrost, for eksempel deres respons på global oppvarming, ifølge Andreas Kääb, som utvikler spesielt kryosfære-anvendelser av Harmony-satellittene. Utviklingen av Harmony vil gi oss mye arbeid de neste årene, men også mye motivasjon og inspirasjon, gleder Kääb seg til.
Veien videre – utskyting i 2029?
Med Harmony formelt valgt som den tiende Earth Explorer, er oppdraget nå en del av ESAs Earth Observation FutureEO-programforslag til det kommende EU-rådet på ministernivå, CM22, hvor finansieringsbeslutninger vil bli tatt av medlemslandene i EU.
Neste trinn i realiseringen av HARMONY-satsningen vil innebære finjustering av oppdragsdesignet og den påfølgende konstruksjonen. Etter planen vil teamet bak dette helt unike satellittsystemet være klarer til å skyte opp satellittene i 2029.
Av Gunn Kristin Tjoflot
ESA pressemelding:
Esa: https://www.esa.int/
Bilde for Harmony-konseptet kan benyttes under ESAs vilkår (https://www.esa.int/Services/Terms_and_conditions):
Klikk på bildet på ESAs pressemelding for å finne lenke til download:
Kontakter
Andreas Max KääbprofessorInstitutt for geofag
Tel:+47 22855812a.m.kaab@geo.uio.noBilder
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
- UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Sem Sælands vei 24
- 0371 Oslo
- 22 85 56 00
- http://www.mn.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Mjølkesyre kan dempa skadane etter hjerneslag12.4.2024 09:23:33 CEST | Aktuelt
Tidsrommet der det er håp om å redda hjernevev kan utvidast frå fire timar til to døgn ved behandling med mjølkesyre.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Hoel deler ut priser til Norges beste realfagselever. Sjekk hvilke skoler som har deltatt her.11.3.2024 12:44:45 CET | Pressemelding
Denne uken konkurrerer elever i realfagene biologi, kjemi og astrofysikk om å bli Norgesmester i sitt fag ved Universitetet i Oslo.
Store skritt mot norsk svar på ChatGPT7.3.2024 14:05:35 CET | Aktuelt
Flere nye norske språkmodeller er allerede lansert.
Det har vært flytende vann på Mars. Da kan det ha vært liv der også.31.1.2024 14:20:33 CET | Aktuelt
Nye målinger bekrefter at det har vært flytende vann, og mest sannsynlig en innsjø i bunnen av Jezero-krateret på Mars.
Oransje mugg i kaffetrakteren etter ferien? Den kan ha kreftfremkallende stoffer, sier forsker.5.1.2024 09:20:32 CET | Aktuelt
Gjensynet med kontoret kan by på hårete overraskelser i oransje, grønt, og hvitt. Paletten inneholder også usynlige, farlige stoffer.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom