Norsk Ornitologisk Forening

Hagefugltellingen, vinterens høydepunkt blant fugleinteresserte

Del

Helga 30.-31. januar blir Hagefugltellingen gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. I en vinter full av restriksjoner på grunn av korona, så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.

Svarttrost overvintrer i økende grad i Norge, spesielt på Vestlandet. Det plutselig væromslaget til kaldt vær med stort snøfall de siste ukene har gjort det vanskelig, og vi er spent på hvordan det vil slå ut på resultatene i Hagefugltellingen. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening.
Svarttrost overvintrer i økende grad i Norge, spesielt på Vestlandet. Det plutselig væromslaget til kaldt vær med stort snøfall de siste ukene har gjort det vanskelig, og vi er spent på hvordan det vil slå ut på resultatene i Hagefugltellingen. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening.

Det er 14. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen. I fjor fikk vi rapporter fra nesten 10 000 fôringsplasser. Det ble rapportert nesten en halv million fugler! På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, som gjenspeiler seg i økning i medlemsmassen i foreningen. Vil dette også gjøre at vi får flere rapporter under Hagefugltellingen i år? Vi håper det.

Målet er å spre interesse for fugler og natur

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få delta i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til «Kari» på 90 år og «Marte» på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!

Trender og klimaendringer

Ser man på resultatene over de 13 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til sju. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring. 

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. Dette vil ha en fordel på våren for å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima mest fugl og flest arter. Dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Nå i vinter slår dette motsatt vei da mangel på gode frøforekomster her til lands gjør at disse artene opptrer i svært små antall.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. 

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar. 

******************************************************************************** 

Viktig informasjon, link til bilder med tekstforslag for pressen:

Oppsummering Hagefugltellingen 2020, for kommuner, fylker og landsoversikt: https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl%2F2020&side=arter

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen.  Dette kan lastes ned fra:

Link til bilder: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder

Forslag til tekst på bildene:

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 93 % av foringsplassene i fjor i et antall av 61 547.
Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis)

Blåmeis er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen.
Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Skjære er ikke alltid så populær, men er absolutt en flott fugl.
Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost (hann). De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost (hunn). Mørkebrun i farge i motsetning til hannens svarte fjærdrakt, mangler også hannens guloransje nebb.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Spettmeis. En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene.
Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men milde vintre gjør at den overvintrer i økende antall.
Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurv blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker i antall.
Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra år til år så alle får ikke gleden av å se den.
Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har hatt stor økning i bestanden siste 30-40 år, men har de siste årene slitt med sykdom som har redusert antallet.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Pilfink er mest tallrike fugl på danske foringsplasser og er nå på sterk fremmarsj her til lands.
Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeis er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet.
Foto: Håvard Eggen/Norsk Ornitologisk Forening

Flaggspett er eneste art av spettefamilien som jevnlig besøker foringsplassen.
Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeis.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Grønnsisik var en av de mest tallrike fugler i fjor med over 45 000 registrerte individer, mens denne vinteren er den nesten ikke observert.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurv. Tallrik fugl som streifer omkring i åkerlandskapet på jakt etter snøfrie områder. Glad i korn og frø. Foretrekker å spise maten på bakken.
Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Svarttrost overvintrer i økende grad i Norge, spesielt på Vestlandet. Det plutselig væromslaget til kaldt vær med stort snøfall de siste ukene har gjort det vanskelig, og vi er spent på hvordan det vil slå ut på resultatene i Hagefugltellingen. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening.
Svarttrost overvintrer i økende grad i Norge, spesielt på Vestlandet. Det plutselig væromslaget til kaldt vær med stort snøfall de siste ukene har gjort det vanskelig, og vi er spent på hvordan det vil slå ut på resultatene i Hagefugltellingen. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening.
Last ned bilde

Om Norsk Ornitologisk Forening

Norsk Ornitologisk Forening
Norsk Ornitologisk Forening
Sandgata 30 B
7012 Trondheim

http://www.birdlife.no/

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) ble stiftet i 1957, og er en frivillig naturvernorganisasjon med hovedvekt på fugler og fuglevern. En viktig del av vårt arbeid har vært å være bindeledd mellom fugleinteresserte over hele landet. Etter hvert har bevaring av fugleartene og deres leveområder blitt mer sentralt i foreningens arbeid. NOF står for en linje hvor vi gjennom dokumentasjon av faktiske forhold forsøker å påvirke utviklingen til fuglenes beste.

Følg saker fra Norsk Ornitologisk Forening

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Ornitologisk Forening på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norsk Ornitologisk Forening

Rekorddeltakelse under Hagefugltellingen, men lite fugler30.1.2019 12:02:02 CETPressemelding

Fortsatt strømmer det inn med registreringer fra foringsplasser rundt om i landet, og for etternølere er det mulig å delta fram til og med førstkommende søndag. Men vi kan allerede nå fastslå at det er rekordmange som har rapportert, nær 9 000, som har notert til sammen 430 000 fugler. Et stort tall, men en nedgang i antall fugl sammenlignet med fjorårets telling på hele 15 %. Når Hagefugltellingen avsluttes på søndag er prognosen at det er mottatt rapporter fra over 11 000 foringsplasser, som vil si at ca. 25 000 personer har vært involvert i tellingen av over en halv million fugler.

Gråsisik utfordrer kjøttmeis!30.1.2018 09:47:39 CETPressemelding

Gråsisik utfordrer kjøttmeis! Helgens Hagefugltelling viser at for første gang på de elleve årene disse tellingene har pågått så kan kjøttmeisa miste førsteplassen når det gjelder størst antall individer. Den lille og livlige gråsisiken har inntatt Norge i store mengder denne vinteren og er så langt på førsteplass når det gjelder antall med nær 48 000 registrerte fugler! Det er så langt lagt inn 6 200 foringsplasser med 348 000 fugler. Men ettersom tellingen kan gjennomføres til og med kommende helg forventes resultater fra rundt 7500 foringsplasser, og antallet fugler vil nok overstige 400 000.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom