Hagefugltellingen 2018

Stor deltakelse og mye data

Det er tiende gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og vi håper som vanlig på stor deltakelse. Vi forventer rapporter fra ca. 7 000 foringsplasser som vil involvere rundt 15 000 personer i alle aldre. Antall registrerte fugler forventes å bli minst 350 000 fordelt på et stort antall arter.

Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor at man begynner å se trender slik at man kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisa dukker opp på ca. 95 % av alle foringsplasser og er også størst i antall med 56 984 individer fra i fjor, etterfulgt av gråspurv, blåmeis, gulspurv, pilfink og grønnfink.

Ser man på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 83 % og 71 % av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 4 % svarttrost og 0,4 % tilstedeværelse av rødstrupe. Dette viser tydelig at det ofte milde og snøfattige vestlandsklimaet gir større mangfold enn snørike og kalde innlandsområder. Artsrikdommen avtar også betydelig fra sør mot nord. Færrest arter ved foringsplassene er det i Finnmark, men det kan skryte av å være eneste fylke som har den sjeldne lappmeisa. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

Trender og klimaendringer

Ser man på resultatene over de ti årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til åtte. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Gulspurv er en annen art som har hatt markert nedgang med 20 individer per foringsplass i 2012 til ni i fjor. En halvering på fem år er dramatisk, men de værmessige forhold som lite snø er en faktor vi må ta hensyn til, men arten vil følges nøye de kommende år.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Det kan være sisik i hopetall, flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett. I år er det rapportert innvandring fra øst av store flokker med gråsisik. Det er også mye dompap flere steder i landet. 

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet. Et tips for å få trekryper er å gni matfett på trestammene, eventuelt å feste fettklumper og meiseboller inntil selve stammen på treet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass gjør livet enklere og i tillegg gir det oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

NOFs fuglerestaurant

Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan vi anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor vi sender direkte TV døgnet rundt fra en foringsplass på Nesodden.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 20. januar til og med 4. februar.

********************************************************************************

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/

Link til nettsak: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2007

Link til NOFs Fuglerestaurant: https://zooom.no/hagefuglene/live

Oppsummering 2017, fylkesvis og totaloversikt: https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?side=arter&periode=hagefugl/2017

 Kontaktperson hos NOF er:

Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73 84 16 44 / 481 77 973

Frode Falkenberg, rådgiver, 934 40 647

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen.  Dette kan lastes ned fra: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen fuglemat. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker sterkt i antall. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i antall de siste årene grunnet sykdom. Foto Lars Løfaldli Norsk Ornitologisk Forening

Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 95 % av fòringsplassene i fjor i et antall av 56 984. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis)

Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje i år for første gang bli mer tallrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråsisik. Streifer over store områder i Norden og østlige Europa. Enkelte år er det titusener av den, andre år er den svært fåtallig. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men overvintrer i økende antall, spesielt langs Vestlandskysten. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Stjertmeis.En meget søt og vakker fugl, med rundt snøhvitt hode, rosa skuldre og en særdeles lang stjert. I høst og vinter har det vært stort innsig av arten fra østlige trøk. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurv.Tallrik fugl som streifer omkring i åkerlandskapet på jakt etter snøfrie områder. Glad i korn og frø. Foretrekker å spise maten på bakken. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Spettmeis.En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Håvard Eggen/Norsk Ornitologisk Forening

Sidensvans.Høst og vintergjest fra de store sibirske skogene. Spiser store mengder bær. En karakteristisk og flott fugl. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Trondheim, 23.1. – 2018

For Norsk Ornitologisk Forening

_______________________________________________

Morten Ree, organisasjonskonsulent