Hagefugltelling viser stabilt med fugl i sør og økning i nord

Hagefugltellingen i regi av Norsk Ornitologisk Forening ble arrangert for 13. gang og hadde på ny stor deltakelse. Det ble meldt inn ca. 460 000 fugler fra rundt 9000 foringsplasser, som betyr at over 20 000 personer var involvert i tellingen. De værmessige forhold er en viktig faktor når det gjelder fuglers behov for å oppsøke en foringsplass. De senere års milde og snøfattige vintre, spesielt i Sør-Norge, gjør det lettere å finne mat i skog og mark hvor fuglene tross alt trives best. Tellingen viser at gjennomsnittlig antall fugl på foringsplasser i Sør-Norge var på 51 fugler i år som i fjor. Fra Trøndelag og nordover er det nå i januar mer vinterlig og Troms og Finnmark har sjelden mye snø for tiden. Dette gjør også utslag på fugletellingen da antall fugl per foringsplass økte fra 42 fugler i 2019 til 50 fugler under årets Hagefugltelling.

Store flokker med bjørkefink og grønnsisik
Grønnsisik hadde sitt beste år i de 13 år Hagefugltellingen har eksistert. Den var kun registrert på 28 % av foringsplassene, men med et antall på over 44 000 er den på andre plass som mest tallrike fugl i landet. Denne lille grønngule fuglen opptrer denne vinteren i store flokker grunnet meget gode forekomster av frø blant annet på bjørk. En annen som nyter godt av store mengder frø i bøkeskogene på Vestlandet er bjørkefink. Profesjonelle ornitologer har talt over 45 000 fugler på en enkelt overnattingsplass i Nygårdsparken i Bergen. Dette gjenspeiles også i resultatene fra Hagefugltellingen hvor bjørkefink ble den mest tallrike art av alle fugler i Hordaland. Totalt ble det registrert nesten 23 000 bjørkefink på folks foringsplasser landet sett under ett.

Mye dompap, og noen fikk oppleve «fjelldompap»
Dompap er en av de mest populære gjestene på matfatet til ivrige fuglefolk. I år hadde den et godt år og hele 41 % av deltakerne fikk besøk av fuglen. Vi fikk meldinger fra folk på Vestlandet som for første gang fikk oppleve arten i sin hage. Totalt ble det registrert litt over 27 000 dompap. Derimot var det kun 88 av de rundt 9 000 fugletellerne som fikk se den sjeldne fuglen konglebit, som enkelte steder i landet går under navnet «fjelldompap». Denne fuglen danskene i gamle dager kalte for «Den norske papegøye», på grunn av sitt kraftige krokete nebb, har innvandret i store mengder fra øst denne vinteren og ble registrert i et antall på nesten 600 under tellingen, for det meste i Midt-Norge og på Østlandet. Til sammenligning var det bare fire individer registrert i fjorårets telling.

Meisene sliter fortsatt
Helt siden tellingen startet i 2008 har mange av meisene hatt en negativ trend. Kjøttmeis har gått fra i gjennomsnitt ca. 10 fugler per foringsplass i 2008 til sju fugler nå i år. Selv med denne relativ store tilbakegangen så er den fortsatt den desidert vanligste og mest tallrike fuglen og er tilstede på 93 % av alle landets foringsplasser i et antall på over 60 000. Alle våre tre små gråe meiser, granmeis, løvmeis og svartmeis viser også en negativ utvikling. Årsaken til meisenes tilbakegang kan i stor grad knyttes til flere dårlige hekkesesonger i løpet av de siste fem åra.

Gulspurv med stor endring fra i fjor
Gulspurv er en art som søker mat i åkerlandskap i dalfører med sterkt innslag av kornproduksjon. I fjor ble den registrert på 29 % av landets foringsplasser, mens i år var den kun tilstede på 14 %. Det virker dramatisk, men skyldes nok den rekordvarme januar i Sør-Norge som bidrar til at gulspurven lett finner næring i de snøfrie landbruksområdene.

Oppsummering
Norsk Ornitologisk Forening har holdt på i 13 år med Hagefugltelling og fanger opp interessante variasjoner og trender blant våre vinterfugler som besøker folks foringsplasser. Det avdekker store innvandringer av fugl fra øst når frøsettingen i skogene der er dårlig, slik at fuglene legger ut på vandringer og treffer på gode frøsettinger i Norge. Gråsisik, grønnsisik, dompap og grønnfink er typiske frøspisere som varierer stort i antall fra år til år. Så har vi våre meiser som streifer over mindre områder og er mer stedbundne og her ser vi negativ trend på flere arter. En serie på 13 år er alt for kort tid til å fastslå om den endringen vi ser er dramatisk. Her spiller klimaforhold en viktig rolle og det kan være med på å endre fuglenes atferd, utbredelse og tilgang på mat. Derfor blir Hagefugltellingen viktigere og viktigere for hvert år som går for å få til en lang tidsserie med observasjoner som tusenvis av folk bidrar med i den årlige Hagefugltellingen siste del av januar.

************

Viktig informasjon, link til bilder med tekstforslag og video for pressen:

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no 

Link til bilder: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder 

Link til video av konglebit: https://www.jottacloud.com/s/1459d88ef4b39db4c34b4eef6c02bdb8d8f 

Video: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening 

Oppsummering 2020, kommune- og fylkesoversikt etter gammel inndeling, samt totaloversikt:

https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?side=arter&periode=hagefugl%2F2020

Kontaktperson hos NOF er:
Morten Ree, organisasjonskonsulent
73 84 16 44 / 481 77 973

Frode Falkenberg, rådgiver
934 40 647

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Dette kan lastes ned fra:

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder: 

Grønnsisik har dukket opp i stort antall enkelte steder og ble den nest vanligste fugl etter kjøttmeis når det gjelder antall med ca. 44 000 individer. På bildet ser du den vakre hannen. 

Konglebit er en sjelden og meget vakker fugl. I vinter har den invadert Sør-Norge i store antall, og enkelte ganger kan den besøke foringsplasser. Danskene bruker delvis det morsomme navnet «Den norske papegøye» om arten. Kun 88 av 9000 deltakere fikk oppleve fuglen på sin foringsplass. 

Bjørkefink opptrer enkelte år i meget store antall på vinteren, spesielt på Vestlandet hvor det på en enkelt overnattingsplass i Bergen ble registrert over 44 000 individer denne uken. 

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra år til år så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening 

Lag din egen fuglemat. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening 

Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker i antall. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening 

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i antall de siste årene grunnet sykdom. Foto Lars Løfaldli Norsk Ornitologisk Forening 

Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening 

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert hos 93 % av tellerne i fjor i et antall av over 60 000. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis) 

Pilfinken er på sterk frammarsj, er til forveksling lik gråspurven. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening 

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening 

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening 

Gråsisik. Streifer over store områder i Norden og østlige Europa. Enkelte år er det titusener av den, andre år er den svært fåtallig. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening 

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men overvintrer i økende antall, spesielt langs Vestlandskysten. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Stjertmeis. En meget søt og vakker fugl, med rundt snøhvitt hode, rosa skuldre og en særdeles lang stjert. Dukket opp på 86 foringsplasser i et antall av ca. 600 i årets telling. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurv. Tallrik fugl som streifer omkring i åkerlandskapet på jakt etter snøfrie områder. Glad i korn og frø. Foretrekker å spise maten på bakken. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Spettmeis. En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som finnes helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Håvard Eggen/Norsk Ornitologisk Forening

Sidensvans. Høst og vintergjest fra de store sibirske skogene. Spiser store mengder bær. En karakteristisk og flott fugl. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening