Det viser resultatene av en landsomfattende tilsynsaksjon som miljømyndighetene har gjennomført.  Det ble innført nye krav 1. juli 2021 som skal hindre spredning av mikroplast fra kunstgressbaner. 

Idrettsbaner anlagt før dette tidspunktet har overgangsbestemmelser for noen av kravene, blant annet det som gjelder en fysisk barriere.   

88 eiere ble kontrollert, hvor 76 av disse var kommuner og 12 var idrettslag. Halvparten av de kontrollerte der kravene til fysisk barriere rundt banene gjelder, hadde ikke dette på plass. Eksempler på barrierer kan være tette voller eller vegger som skal hindre at gummigranulat sprer seg utenfor banene.

- Det er svært viktig at eierne av slike baner sørger for å ha tiltak som samler opp gummigranulat slik at det ikke havner utenfor banene.  Gummigranulat kan brytes videre ned til mikroplast og er en stor kilde til utslipp og spredning av dette i naturen, sier avdelingsdirektør i Miljødirektoratet, Marit Kjeldby.

Over 70% av de kontrollerte kommunene og idrettslagene har ikke sørget for god nok informasjon til brukerne av banen om risikoen for spredning og tiltak for å redusere risikoen for slik spredning.  

Et stadig økende forurensningsproblem 

Gummigranulat sprer seg utenfor idrettsbanene dersom det ikke blir samlet opp. Gummigranulat fører til et årlig utslipp av mikroplast på om lag 6000 tonn, og er ut i fra dagens kunnskap  den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge. Det viser en kartlegging Miljødirektoratet fikk utført i 2021. (Kilde: Norske landbaserte kilder til mikroplast - Miljødirektoratet miljodirektoratet.no) Det er om lag  2000 baner med kunstgress i Norge.

Mikroplast utgjør et stadig økende forurensningsproblem og er funnet de fleste steder på jorden.  De små plastpartiklene kan spises av små dyr i havet som igjen blir spist av større dyr, og slik kan også vi mennesker få det i oss gjennom maten vi spiser.

Kunstgressbaner består av syntetiske gressmatter som blir tilsatt et løst fyllmateriale. De fleste bruker gummigranulat, men også andre plastprodukter og naturlige materialer som kork eller olivenstein benyttes.

Mange er likevel godt i gang jobb

Mange kommuner og idrettslag har startet arbeidet med tiltak for å oppfylle kravene i de nye reglene i forurensningsforskriftens kapittel 23A om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale.

Et positivt resultat fra aksjonen er at de fleste følger kravene som gjelder oppbevaring, ombruk og levering av gummigranulat. På de fleste kontrollerte idrettsbanene ble gummigranulat oppbevart, ombrukt og lagret forsvarlig og levert til godkjente avfallsmottak i tråd med regelverket.

Eksempler på hva idrettsbanene manglet og brudd på reglene

• Kostestasjoner eller lignende ved inn- og utgangen av fotballbanene som kan hindre spredning ved bruk av banen
• Filter til å fange opp granulat som havner i kummer og lignende steder der regnvann renner ut
• Rist i inngangspartier der utstyr og kjøretøy blir fraktet inn og ut av baner
• For dårlige rutiner når det gjelder snørydding av banene
• Mangler informasjon til brukerne av banene

Vil følge opp kommunene

Resultatene av årets tilsynsaksjon viser at det er behov for å følge opp kommunenes og idrettslagenes håndtering av gummigranulat på idrettsbaner videre. 

- Kommunene og idrettsanleggene må rette bruddene på regelverket som ble avdekket under denne kontrollaksjonen. Ikke minst gjelder det kravene om å ha fysiske barrierer rundt banene som samler opp gummigranulat. Statsforvalterne vil følge opp at dette blir gjort, sier Marit Kjeldby. 

Kan komme strengere regelverk fra EU 

I EU diskuteres nå et forslag om å forby mikroplast tilsatt i produkter. Forslaget omfatter forbud mot bruk av gummigranulat på kunstgressbaner og andre idrettsbaner med en overgangsperiode på 6 år. Etter endt overgangsperiode, vil det dermed ikke være mulig å få tak i gummigranulat for påfyll eller etablering av kunstgressbaner.