Grunnloven ble garanti for framgang og reformer

I boken «Kasakhstans vei», som også kom ut på norsk i 2009, forteller landets første president Nursultan Nazarbayev åpent og med stor innlevelse om den lange og smertefulle prosessen med å få på plass en velfungerende grunnlov etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning og Kasakhstan ble selvstendig i 1991.

Som Kasakhstans president fulgte Nazarbayev nøye med på den uro og det kaos som utviklet seg i mange av de gamle sovjetrepublikkene da man famlende og på egen hånd skulle utvikle nye styringsstrukturer. I ruinene fra sovjet utviklet det seg bølger av populisme, som skapte handlingsrom for demagoger.   Flere av de gamle republikkene har fortsatt store økonomiske og sosiale utfordringer.

Grunnloven sikret reformer

Han forteller videre: - Jeg var overbevist om at Kasakhstan bare ville kunne gjennomføre en aktiv liberalisering av økonomien dersom det fantes en sterk og sentralisert presidentmakt.

Nazarbayevs etterfølger, Kassym-Jomart Tokayev, sier til hjemlige medier ved inngang til grunnnlovs-jubileet at grunnloven er viktig for landets utvikling og uavhengighet. – Den forankrer landets territoriale integritet, sosial enighet, politisk stabilitet, rettsstaten og demokrati.

Han påpeker at en grunnlov også må endres og forbedres for å holde tritt med tiden. Ifølge ham er spørsmålene landet står overfor nå trinnvis styrking av felles demokratiske prinsipper, menneskerettigheter og friheter.

Leste andre lands grunnlover i ferien

I boken skriver Nazarbayev at den kasakhstanske grunnloven selvsagt er inspirerte av vestlige grunnlover, særlige den franske, men også flere asiatiske. Presidenten forteller at han på en to ukers ferie hadde med seg 20 ulike grunnlover som han leste og analyserte nøye. Det viktigste konstitusjonelle spørsmålet man måtte ta stilling til var om man ønsket en parlamentsrepublikk eller en presidentrepublikk. Resultatet ble det siste og at man fikk en kasakhstansk grunnlov der man gjenkjenner vårt eget «jeg», - «vårt folks håndskrift, folkets mentalitet, våre tradisjoner og den fremtiden vi orienterer oss mot.»

Nazarbayev mente at en presidentrepublikk som ville skape forutsetninger for suksessrike reformer av både det politiske og økonomiske systemet i landet. Nazarbayev var klar over at mange dermed ville mene at han først og fremst sikret sin egen makt.

Splittelse i Konstitusjonsdomstolen

Noen få dager etter at utkastet til grunnlov forelå gikk seks dommere Konstitusjonsdomstolen ut i mediene, også utenlandske medier, og hevdet at «den foreslåtte grunnlovsmodellen er slik at vi ikke kan kalle Republikken for en demokratisk og sosial rettsstat» og at forvrengningen av prinsippet om maktfordeling «trekker i tvil ikke bare presidentstyret, men hele den republikanske styringsformen». Den andre halvdelen av Konstitusjonsdomstolen var totalt uenig med sine kolleger. Dette gikk de ut med i mediene. Konflikten i Konstitusjonsdomstolen viste klart hvor tøffe diskusjonene var. I de påfølgende dagene og ukene deltok mer enn tre millioner av landets innbyggere i diskusjonen og det kom inn tusenvis av endringsforslag. Disse førte til mer flere hundre endringer i teksten.

Til slutt, den 30. august 1995, ble det avholdt en folkeavstemning om den nye grunnloven, der grunnloven ble endelig vedtatt. På pressekonferansen etter folkeavstemningen fikk Nazarbayev flere kritiske spørsmål fra både nasjonale og internasjonale medier.

På spørsmål fra BBC om hvorvidt den nye grunnloven ikke gav presidenten i landet litt for store fullmakter, svarte presidenten at de fullmaktene han fikk som Kasakhstans president var betydelige svakere enn de den franske presidenten hadde. Men det betydde ikke at Frankrike var en udemokratisk stat.

Et stabilt samfunn trenger en middelklasse

- Jeg kan med stolthet si at den grunnloven som ble vedtatt i 1995 ble en kraftig impuls for gjennomføringen av reformer i Kasakhstan. Den ga impulser til de økonomiske reformene som er en forutsetning for utvikling av en markedsøkonomi, og han fortsetter: - Kasakhstans erfaring viser at dersom man skal liberalisere økonomien må man ha en ganske fast hånd om den politiske konstruksjonen, profesjonelle embetsmenn og sosial disiplin i samfunnet. Her vil jeg nok en gang stanse opp ved det at ingen politiske reformer er mulige uten ett viktig vilkår: Fremveksten av en middelklasse. Bare et stabilt og blomstrende samfunn kan skape et stabilt politisk system.

Så ser Nazarbayev framover: - Jeg er sikker på at om 15-20 år vil vårt samfunn være på samme nivå som de utviklede demokratiene. I parlamentet vil det være et stabilt system med to-tre partier, og middelklassen vil utgjøre mer enn halvparten av befolkningen.