- Arbeidet som er gjort med utviklingen av en ny, norsk bærekraftstandard danner et godt grunnlag for prosessen videre, og for diskusjoner i ulike næringsfora om behovet for en slik standard for fiskerier i norske farvann, sier Nofima-forsker Marianne Svorken.

Hun har ledet prosjektet som, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), har hatt som mål å utvikle en bærekraftstandard for norske fiskerier, basert på norske forhold.

Representanter fra Sjømat Norge, Kystfiskarlaget, Norges Råfisklag, Fiskebåt, Norges Fiskarlag, Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet, Havforskningsinstituttet og Natur og Ungdom har bidratt med innspill i arbeidet med den norske standarden.

Enda bedre forvaltning

Nå er utkastet altså ferdig utarbeidet. Den norske standarden er utviklet av Global Trust, som også utviklet lignende standardarder for Island og Alaska, og er bygd opp etter samme modell.

Men før sertifiseringsordningen Norwegian Responsible Fisheries Management (NRFM) eventuelt tas i bruk, gjenstår en god del arbeid med videreutvikling, akkreditering, finansiering og oppbygging av administrasjon.

- Det er da viktig å fokusere på at et viktig mål med standarden er å bidra til at forvaltningen av norske fiskerier kan bli enda bedre, samtidig som næringsaktørene kan benytte den som en dokumentasjon på bærekraftig sjømat, sier Marianne Svorken.

Testing av flere fiskeri enn torsk og hyse, ISO65- akkreditering av programmets styringsorgan og GSSI-godkjenning er av prosessene som gjenstår før en eventuell ny, norsk standard kan tas i bruk. I tillegg anbefaler forskerne at det jobbes videre med detaljer omkring standarden og kommunikasjon for å få enda mer kunnskap om hvordan en slik ordning best kan fungere i Norge. Samtidig mener de det bør jobbes videre med en langsiktig finansieringsmodell basert på fremtidige klienter, slik at dette er klart før ordningen eventuelt dras over til en nyopprettet organisasjon.

Forskerne mener også at ordningen ikke bør eies av næringens egne interesseorganisasjoner.

- Vi mener det enten bør opprettes en egen organisasjon som kan eie og drifte ordningen, eller at alternative spor for å finne enheter som kan ta eierskap til standarden utforskes, sier Marianne Svorken.

På tvers av næringsorganisasjonene

Sertifisering av bærekraft er viktig for å oppnå markedsadgang til våre viktigste markeder for sjømat. Marine Stewardship Council (MSC) har lenge vært dominerende og nærmest enerådende tilbyder av tredjepartssertifisering.

- Å konkurrere med MSC er ikke et mål i seg selv, og ettersom denne standarden står så sterkt i markedet, er det ingen tvil om at norske fiskerier fortsatt er tjent med, og sågar også avhengig av å være MSC-sertifisert for å tilfredsstille flere av de internasjonale markedene. Likevel anser vi det som fordelaktig å også ha en standard som er direkte tilpasset de norske fiskeriene, sier prosjektlederen for utvikling av norsk RFM.

Skal ordningen fungere, er det imidlertid behov for at alle leddene i næringen bidrar og at implementering av et nasjonalt sertifiseringsorgan skjer gjennom et samarbeid på tvers av næringsorganisasjonene, og på den måten bidrar til å utvikle og forbedre norske fiskerier i tråd med kravene til retningslinjer for miljømerking i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Samarbeid med Island og Alaska

Alaska og Island var tidlig ute med å etablere egne programmer for å dokumentere sin bærekraft gjennom en alternativ RFM-standard.

Islands RFM er blitt beskrevet som en konkurransedyktig ordning som har flere fordeler, blant annet lave driftskostnader, nasjonal kontroll og mulighet til å differensiere basert på opprinnelse. Hovedutfordringene er imidlertid at de er for små og dermed for lite konkurransedyktige. Et samarbeid mellom Island, Alaska og Norge vil imidlertid bidra til at RFM-ordningene kan oppnå utbredelse nok til å bli en solid aktør i markedet. Dermed åpnes det opp for en rekke nye muligheter innenfor både markedsarbeid og kostnadsbesparelser.