Samfunnsbedriftene

Godt partssamarbeid i samfunnsbedriftene

Del

– Vi er godt fornøyde med at medlemmene våre har en relativt høy organisasjonsgrad, og at det er et godt og konstruktivt partssamarbeid i den enkelte bedrift, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

På oppdrag fra Samfunnsbedriftene har forskningsstiftelsen Fafo studert organisasjonsgraden i kommunalt eide selskaper generelt, og blant medlemmene i Samfunnsbedriftene spesielt.

Den ferske rapporten viser at 73% av de ansatte i de kommunalt eide selskapene i Samfunnsbedriftene er fagorganisert. Det er noe lavere enn tallene for statlig forvaltning (80%) og kommunal forvaltning (76%), men høyere enn offentlig eide foretak (69%), og langt høyere enn privat sektor (38%). Den gjennomsnittlige organisasjonsgraden i Norge er på 50 prosent.

– Ni av ti medlemmer sier at organisasjonsgraden har vært stabil eller økt. Samtidig viser rapporten at de fleste mener samarbeidet med de tillitsvalgte er konstruktivt, og nesten halvparten sier til og med at det er svært konstruktivt. Ni av ti ledere mener at det er en fordel å ha tillitsvalgte på arbeidsplassen, sier Øivind Brevik.

Jevnlig møter

Fafo-rapporten viser at det er et godt etablert apparat for partssamarbeid hos medlemmene, og forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene mener det er positivt at ledere og tillitsvalgte møtes jevnlig.

– Lønn, arbeidstid, opplæring og ulike typer særavtaler står oftest på dagsorden, men også omstilling og selskapsrettslige temaer som virksomhetsoverdragelser blir diskutert, sier Noss.

Selv om organisasjonsgraden i samfunnsbedriftene ligger langt over gjennomsnittet i Norge, er det også en del forskjeller.

– Vi ser for eksempel store forskjeller mellom de ulike bransjene våre. Innen brann/redning er nesten alle organiserte (93%), avfallsselskapene har en organisasjonsgrad på 75%, mens den er nede i 66% blant selskapene innen offentlig administrasjon, sier Noss.

Demografiske ulikheter

Kristine Nergaard ved Fafo er en av forskerne bak rapporten. Hun forteller at det også er demografiske ulikheter.

– De yngste arbeidstakerne og de med innvandringsbakgrunn er sjeldnere organisert enn andre. Dette gjelder også de som er nye på arbeidsplassen og de som har kortest avtalt arbeidstid, sier Nergaard.

– Samtidig ser vi at forskjellene nesten er borte når arbeidstakerne fyller 30 år, og at innvandrere som har vært mer enn ti år i Norge ikke skiller seg fra de som ikke har innvandringsbakgrunn, sier hun.

Vil styrke samarbeidet

Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene sier at de kommer til å studere rapporten nøye og bruke den for å styrke samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene.

– Vi har allerede et veldig godt samarbeid med fagforeningene, og jeg tror det er viktig for begge parter at dette både beholdes og styrkes. Det er jo ikke vår jobb å rekruttere ansatte til fagforeningene, men vi kan for eksempel bidra til bedre samarbeid ved å sørge for at nyansatte blir presentert for de tillitsvalgte, sier Brevik.

– Samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene handler jo ikke bare om felles interesser, men også om forhandlinger og konflikt. Et styrket partssamarbeid vil imidlertid gjøre det meste mer forutsigbart, og sikre at vi sammen finner de beste løsningene.

Usikker fremtid

Det har vært bekymring rundt organisasjonsgraden i Norge (50%) som har ligget et godt stykke bak våre naboland Island (92%), Danmark (67%), Sverige (65%) og Finland (60%). Hvis vi ser på de siste 20-25 årene, har organisasjonsgraden gått opp på arbeidsgiversiden, mens den har gått ned på arbeidstakersiden.

Riktignok kunne LO nylig rapportere at de hadde fått 20.000 nye medlemmer under koronakrisen, og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen så det som et tegn på at folk søker trygghet i urolige tider.

Regjeringens arbeidslivs- og pensjonspolitiske råd har likevel satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hva myndighetene og partene kan gjøre sammen for at flere skal organisere seg. Arbeidsgruppen skal etter planen levere sin rapport til våren.

– En høy organisasjonsgrad er grunnlaget for den nordiske modellen der partene i arbeidslivet har forhandlet om lønnsutviklingen. Det har gitt oss land med små økonomiske forskjeller, med alle de positive virkninger det har for fattigdomsbekjempelse, psykisk og fysisk folkehelse, sier Brevik.

– Den høye organisasjonsgraden og våre relativt sett små økonomiske forskjeller har også lagt grunnlaget for, og blitt forsterket av, et omfordelende skattesystem og det store fellesskapet vi kaller velferdsstaten. Dette er viktig å bevare. 

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Dokumenter

Lenker

Om Samfunnsbedriftene

Samfunnsbedriftene
Samfunnsbedriftene
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo

24 13 27 00http://www.samfunnsbedriftene.no
Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen 
for lokale og regionale kommunale bedrifter i Norge. Vi organiserer rundt 550 kommunalt eide bedrifter innen en rekke bransjer – med energi, avfall, havn, revisjon og brann/redning som de største. Vi har som mål å bedre medlemmenes rammebetingelser.

Følg pressemeldinger fra Samfunnsbedriftene

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Samfunnsbedriftene på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Samfunnsbedriftene

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom