Gode forhold for solceller i Norge

Strømprisene har fått folk til å snu seg mot alternative energikilder. Selv i områder der solen gir minimalt med lys om vinteren, er etterspørselen etter solcellepaneler høy.
Meteorologisk institutt jobber sammen med blant andre Institutt for energiteknikk og NVE i prosjektet SUNPOINT om en ny og bedre oversikt over solressursene i Norge. Det endelige resultatet er ventet ferdig neste år.
Foreløpige beregninger for Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen, Juvvasshøe og Råde bekrefter at vi har gode muligheter til å utnytte solenergien over hele landet. De beste forholdene finner vi i Sør-Norge, blant annet i områdene langs Ytre Oslofjord og i høyfjellsområdene.
Fjerdedel av energibehovet
Et flatt solcellepanel med størrelse på en kvadratmeter, plassert i Råde mellom Moss og Fredrikstad, har en årlig solinnstråling på rundt 980 kWh. Solcellene nyttiggjør 20 - 25 prosent av dette til energi. Det betyr at hver kvadratmeter med solcellepanel kan gi minst 196 kWh per år.
Har man 20 slike paneler, vil man da nærme seg 4000 kWh, som ligger rundt en fjerdedel av det årlige forbruket til en gjennomsnittlig husstand (16.000 kWh ifølge SSB).
Blindern i Oslo har oftere skydekke enn Råde og får dermed litt lavere verdier. Men det er sannsynligvis mer å hente alle steder.
– Våre beregninger er gjort ut fra paneler som ligger helt flatt. Hvis man stiller panelene litt på skrå mot solen når den står på sitt høyeste i sør, vil det øke utnyttelsen, forteller forsker Erik Berge ved Meteorologisk institutt.
Solinnstråling, foreløpige beregninger:
Råde = 980 kWh per kvm
Blindern, Oslo = 938 kWh per kvm
Gløshaugen, Trondheim = 822 kWh per kvm
Bergen = 770 kWh per kvm
Tromsø = 669 kWh per kvm
Juvvasshøe = 1083 kWh per kvm
Høyt på fjellet
Verdiene for solinnstråling faller etter tur i Trondheim, Bergen og Tromsø. Dette påvirkes både av skydekke og av geografisk beliggenhet. Tromsø har som ventet liten gevinst av solceller på den mørkeste tiden av året.
Målinger fra Juvvasshøe viser at høyden over havet også spiller inn. Dette er en topp på 1894 moh, ikke langt unna Galdhøpiggen. Her oppe er det mindre forstyrrelser i atmosfæren, noe som andre steder kan dempe effekten av solstrålene. Her ligger verdiene godt over det som ble målt i Råde med årlige 1083 kWh per kvadratmeter.
– Også snø som ligger på bakken kan reflektere solen og gi en høyere innstråling i de månedene solen står høyest på himmelen. Dette er noe av forklaringen på hvorfor Juvvasshøe har kommet så godt ut, sier Erik Berge.
Sol som reflekteres av snø på bakken forklarer også hvorfor interessen for solceller er relativt stor også på Svalbard.
Kontakter
Pernille AmdahlKommunikasjonsrådgiverMeteorologisk institutt
Tel:41685884pernillea@met.noBilder

Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Var hetebølgen i sommer et resultat av klimaendringene?12.8.2025 15:58:14 CEST | Presseinvitasjon
Meteorologisk institutt har i samarbeid med World Weather Attribution, Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt og Finlands meteorologisk institutt gjennomført en attribusjonsstudie om den intense hetebølgen som traff Norge, Sverige og Finland i sommer.
Juli enda 2,8 grader over normalen1.8.2025 14:19:32 CEST | Pressemelding
Hetebølger, tropedagar og unormalt høge temperaturar. Juli er den tredje varmaste registrert i Noreg.
Vi får oftere hetebølger nå enn før8.7.2025 13:01:00 CEST | Pressemelding
De siste tretti årene har antall hetebølger økt betydelig i Norge som følge av klimaendringene.
Lite sjøis i Arktis i juni1.7.2025 14:44:21 CEST | Pressemelding
Været i juni har vært så vanlig som det kan bli, men det er målt svært lite sjøis i Arktis. Sjøisen er på sitt nest laveste nivå siden målingene startet i 1991.
Er det mer vind nå enn før?30.6.2025 11:10:02 CEST | Pressemelding
Mange spør oss om det har blitt mer vind – og om klimaendringene kan være årsaken. Her er det vi vet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom