God beredskap i beitesesongen

-Det er viktig at vi er tilgjengelige gjennom hele sommeren og at vi kobles på så raskt som mulig, sier Morten Kjørstad, direktør i SNO. Når vi kontaktes tidlig, kan vi med langt større sannsynlighet bistå, fastslå tapsårsaker og følge opp meldinger. Derfor sørger vi for å ha god samlet beredskap gjennom hele beitesesongen.

Fra 1. juni har Statsforvaltere i hele landet ansatte som er tilgjengelig for å effektivt håndtere eventuelle situasjoner som kan oppstå dersom rovvilt gjør skade på husdyr eller tamrein. Dette gjelder søknader om felling av enkeltdyr av rovvilt eller tilskudd til tiltak for å avverge skader i akutte situasjoner. I Miljødirektoratet har SNO også beredskap for å følge opp meldinger om bjørn og ulv som oppholder seg nært folk eller bebyggelse og meldinger om streifdyr av ulv utenfor ulvesona.

Statens samlede beredskap i rovviltsaker.

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for å undersøke innmeldte rovviltskader på husdyr og tamrein. De kan også bistå skadefellingslag med veiledning eller fysisk bistand, dersom det er ønskelig.

Viktig å finne årsak

Påviste rovviltskader er et viktig element i erstatningsordningen for sau og rein. Dersom en dyreeier får påvist skade, kan dette også bidra til å sannsynliggjøre at flere av de dyrene som er tapt men ikke funnet også er tatt av rovvilt.

Det kan være mange ulike årsaker til at sau og rein dør eller forsvinner på beite, og de fleste rovviltartene kan også være åtseletere. Derfor er det nødvendig med grundige undersøkelser i hvert enkelt tilfelle for å kunne fastslå både dødsårsak og eventuelt hvilken rovviltart som forårsaket skade.

Det er ikke mulig å finne dødsårsak i hvert tilfelle, og SNO sitt oppdrag går først og fremst på å avdekke om det er rovvilt som står bak.

Genetisk viktige ulver

For langsiktig overlevelse av den skandinaviske ulvebestanden er det viktig at innvandrende ulver fra den finsk-russiske bestanden får etablert seg og får avkom. SNO har derfor beredskap på å følge opp observasjoner av ulv utenfor ulvesona for å innhente DNA prøver for å avdekke genetisk status. Det er også viktig å raskt avklare genetisk status i saker hvor ulv er skadevolder.

Finn din lokale rovviltkontakt

For å ha god dekningsgrad og responstid har SNO et kontaktnett av omtrent 180 rovviltkontakter rundt omkring i landet. En oversikt over rovviltkontakter finner du her. 

Bistand til felling

Kommunale eller interkommunale fellingslag gjennomfører eventuelle fellingsforsøk etter fellingstillatelse fra Statsforvalteren. SNO kan bistå med råd og veiledning til fellingsleder og fellingslag. SNO har i denne forbindelse utviklet en veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag.

SNO kan også bistå med spesialtrente ekvipasjer som sporer både bjørn og ulv, og kan i tilfeller der fellingslaget ikke har slike ekvipasjer selv bistå med hunder og hundeførere.

- Felling av rovvilt på barmark er en vanskelig oppgave. Dersom kommunale fellingslag ønsker vår bistand, er det en fordel om vi blir kontaktet så tidlig som mulig i fellingsforsøket. Det er i denne fasen vi kan yte best bistand, påpeker Kjørstad.

Oversikt over fellingsledere i SNO finner du her. 

Les mer:

Rovvilforvaltning: Rovviltforvaltning, rovdyrforvaltning - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)