Koronapandemien førte i 2020 til et av de verste tilbakeslagene for internasjonal handel i etterkrigstiden, men verdenshandelen tok seg relativt raskt opp i andre halvår. Investeringsvarer og oljepris ble hardt rammet, og Norge fikk i denne perioden et handelsunderskudd for første gang på flere tiår. Samtidig klarte handelen med matvarer seg bra, og handelen med medisinske varer økte. Spesielt gjaldt dette smittevernsutstyr der etterspørselen eksploderte.

Under krisen leverte Kina det meste av økningen for smittevernsutstyr, mens Vest-Europa, som er verdens største eksportør av legemidler, leverte det meste av økningen her. 

Medisinsk beredskap behandles ofte som et nasjonalt anliggende men erfaringene fra pandemien viser at det i høy grad er et internasjonalt spørsmål. For Norge er europeisk samarbeid derfor en viktig pilar i beredskapen. EØS-avtalen har i 2020 holdt grensene åpne for handel og gitt tilgang til og forsvarlig godkjenning av vaksiner. Global fordeling av vaksiner er også viktig, både ut fra solidaritetshensyn, og for at verdensøkonomien skal komme på rett kjøl uten nye tilbakeslag.

I kjølvannet av covid-19 har enkelte hevdet at handel og globale verdikjeder skaper økt sårbarhet og at økt selvberging er nødvendig for beredskapen. Denne studien viser imidlertid at det ikke var noen generell forsyningskrise for mat og medisiner i 2020, og for små land som Norge er internasjonal handel og samarbeid avgjørende også under kriser som covid-19-pandemien.

Koronakommisjonen skal legge fram sitt arbeid 14. april, men NUPIs bakgrunnsstudie er allerede tilgjengelig her.