Gjensyn med braksuksess

– Jeg er stolt av å kunne presentere en av Norges flotteste sangere, Tone Kummervold, i tittelrollen som Askepott, sier operasjef Annilese Miskimmon.

Historien om tjenestejenta som på magisk vis ble prinsesse, finnes i mange varianter. I Stefan Herheims versjonen av Askepott dukker komponisten Gioachino Rossini selv opp på scenen, og viser oss hvordan den egentlige magien finnes i den menneskelige sangstemmen. 

Rossini skrev La Cenerentola ett år etter den store suksessen Barberen i Sevilla i 1817, da han var 25 år gammel og på toppen av sin karriere. Her er det ingen glassko som blir liggende igjen på festen, eller en gresskarvogn som henter Askepott, men like fullt en lek med makt og lyst. Den fulle tittelen er La Cenerentola, ossia La bontà in trionfo (Askepott, eller godhetens triumf). Den som triumferer til slutt, er likevel Rossini selv. Han går inn i rollen som Askepotts stefar, Don Magnifico. Ved å regissere spillet, og gjenopplive sin egen musikk, er det den døde komponisten som oppstår av asken.

Siden suksessen med Julius Cæsar på Youngstorget i 2005 har Stefan Herheims operaproduksjoner vakt oppsikt ved Den Norske Opera & Ballett. Hans versjoner av La bohème, Lulu, Tannhäuser og Salome  engasjerte og underholdt publikum i et spill mellom referanser og refleksjon på den ene siden, og en lek med musikkens bevegelser på den andre. La Cenerentola høstet strålende kritikker etter premieren for to år siden:«Jeg blir rørt og berørt og får bare lyst til å komme tilbake hver kveld», skrev Morgenbladet, mens VG ga terningkast 6 og konstaterte: «Resultatet er utsøkt. Dra til Operaen, den som kan.» 

Ved siden av Tone Kummervold i rollen som Askepott, gjør Edward Nelson rollen som Dandini, mens Vera Talerko er Clorinda og Astrid Norstad Tisbe. Taylor Stayton gjør rollen som Don Ramiro, Michael Sumuel er Alidoro og Miklós Sebastyén Rossini/Don Magnifico. Medvirkende er også Operakoret og Operaorkestret under musikalsk ledelse av Leo Hussain.