Gjenopptar fiskeriforhandlingene med EU

– Jeg hadde et godt møte med EUs fiskerikommissær Virginius Sinkevicius. Vi er enige om at partene skal tilbake til forhandlingsbordet, slik at vi kan bli enige om en fiskeriavtale for neste år, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Nesvik møtte EUs nye fiskerikommissær i Brussel i dag. Temaet for møtet var fiskerisamarbeidet med EU.

Tiltak for torsken

Norge og EU forhandler hvert år om en fiskeriavtale. Avtalen for 2020 skulle etter planen vært ferdigforhandlet fredag 6. desember. Partene ble imidlertid ikke enige, og forhandlingene ble stilt i bero.

– Vi må bli enige om forvaltningstiltak for torsk i Nordsjøen som kan ivareta både bestanden, yngel og yrkesfiskerne neste år. Derfor er jeg glad for at forhandlingene nå fortsetter.

Forhandlingsdelegasjonene møtes i Brussel allerede i ettermiddag.

Tror på løsning

En fiskeriavtale med EU har en verdi på om lag 8 milliarder kroner. Fiskeri- og sjømatministeren har tro på en løsning.

– Norge har mål om en ansvarlig forvaltning av fiskebestandene i Nordsjøen, Vi har lang tradisjon for å finne gode løsninger sammen med EU, og jeg har tro på at denne tradisjonen videreføres, sier Nesvik.

Fakta

Fiskeriavtalen og brexit

Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler vi hvert år med EU om en fiskeriavtale. Det har vi gjort i over 40 år.

Dersom Storbritannia forlater EU 31. januar med en avtale, vil fiskeriavtalen det forhandles om også gjelde for Storbritannia for hele 2020.

Etter brexit må Norge forhandle med både Storbritannia og EU som selvstendige parter. Det betyr i praksis at det blir tre aktører som sammen må forvalte felles fiskebestander i Nordsjøen.

Todelt avtale

Fiskeriavtalen har to deler. Den første delen av avtalen handler om forvaltning av felles fiskebestander som torsk, hyse, sild og sei i Nordsjøen og Skagerrak.

Den andre delen av avtalen handler om kvotebytte. Kort forklart får EU torsk-, sei- og hysekvote i Barentshavet og noen kvoter i Nordsjøen. Norge bytter til seg kolmule, lange/brosme, blåkveite og andre bestander i EU-farvann. I tillegg får vi deler av EU sin kvote i Grønlands farvann, blant annet blåkveite, uer og lodde.