Gjendeflua på vei opp igjen etter kollaps

I årene med de mest intense svermingene av gjendeflue har båter og vinduskarmer måtte bli børstet rene av voksne fluer, og larvene i elva har dannet tette, moselignende tepper på steinene. Lokale og fiskere klødde seg derfor i hodet da det knapt var en eneste gjendeflue å se i årene 2018, 2019 og 2020. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble hanket inn for å undersøke situasjonen.

- De første målingene vi gjorde i 2021 bekreftet at vi sto ovenfor en stor nedgang, men etter tre år med undersøkelser ser vi nå en positiv utvikling, forteller NINA-forsker Knut Andreas Eikland.

Viktig for ørreten

Gjendeflua er en ikke-bitende knott som bare er funnet noen få steder i Norge. Den mest kjente lokaliteten er i Gjendeosen i utløpet av fjellsjøen Gjende i Jotunheimen.

- Svermingene av voksne gjendefluer i august-september er særlig godt kjent blant fiskere – ikke bare har den vært et helt spektakulært skue – men gjendeflua er også en av grunnene til at ørreten fra Gjende trekker til Gjendeosen på næringsvandringer, forteller Eikland.

Kollapsen

Svermingene, som består av voksne gjendefluer som skal formere seg og legge egg som skal hvile til neste vår, har variert i styrke mellom år – men i 2018, 2019 og 2020 var det altså knapt noen gjendefluer å se. Hva hadde skjedd? Var bestanden kollapset? 2018 blir av mange husket som en spesielt tørr og varm sommer med temperatur- og tørkerekorder mange steder på Østlandet. Var det varmen, var det bresmeltingen som førte til store mengder partikler i vannet, eller bygging av ny brygge som var årsaken? Eller kunne det være noe annet?

Kunne sammenligne med undersøkelser fra 2012

NINA undersøkte bestanden av gjendeflue i Gjendeosen i 2012 og ble derfor kontaktet av Vågå kommune for å gjøre nye undersøkelser.

- Tellingene av larver i august 2021 bekreftet at det var svært lave tettheter av gjendefluelarver på grunnområdene i osen hvor det i 2012 var store sammenhengende tepper, forteller Eikland.

I magene på fisken som ble fanget i Gjendeosen i 2012 utgjorde gjendeflue mesteparten hos både stor og liten fisk. I 2021 var det bare stor ørret som hadde gjendeflue i magen, men i forhold til andre næringsdyr var andelen lavere. Konklusjonen var at det hadde vært en stor nedgang mellom 2012 og 2021 – en kollaps.

Tørke utpekt som hovedårsak til nedgangen

- Det er sannsynlig at den dokumenterte nedgangen av gjendeflue skyldes en vedvarende og gjentagende lav vannstand om sommeren i årene 2017-2019 som tørrla grunne arealer i osen og tok livet av larver og pupper før de rakk å sverme. Det baserer vi på tilgjengelige måleserier fra NVE og nasjonal overvåking, observasjoner fra lokale informanter, og de gjentatte undersøkelsene av tettheter av gjendeflue i Gjendeosen i 2021, 2022 og 2023. Men vi kan ikke utelukke at det er flere faktorer som har bidratt til nedgangen, sier Eikland.

Håp om nye store sverminger

Undersøkelsene i Gjendeosen i 2021, 2022 og 2023 viser en positiv utvikling som gjør at forskerne antar at bestanden vil fortsette å ta seg opp igjen dersom det ikke blir flere episoder med tørke i årene som kommer.

- Gjendeflua er et eksempel på både hvor sårbart et insekt kan være for endrede miljøforhold, men samtidig hvilket potensial det innehar til å kunne bygge seg opp igjen dersom forholdene igjen blir mer fordelaktige, sier Eikland.

I rapporten skriver forskerne at det er mye de fortsatt ikke vet om gjendeflua, og at det bør gjennomføres oppfølgende undersøkelser i årene fremover for å dokumentere utviklingen.

- Gjendeflua lever et marginalt liv høyt til fjells. En fortsatt overvåking vil ikke bare kunne gi økt kunnskap om en særegen ikke-bitende knott, men også om dets livsmiljø som er forventet å være blant de første til å påvirkes av et endret klima, avslutter Eikland.

Les rapporten: Bestandskollaps av gjendeflue

Kontakt:

Knut Andreas Eikland