Gi arbeidstakere full lønn under etterutdanning

De fleste trenger både lønn og fritid, også om de deltar på etter- og videreutdanning. I dag kan imidlertid de færreste av oss beholde lønnen og ta etterutdanning i arbeidstiden. For en person med boliglån, forsørgeransvar eller andre vanlige forpliktelser, er det i praksis svært vanskelig å ta etter- og videreutdanning. 

Regjeringen har varslet en ny kompetansereform til våren. Den trengs!

Ønsket om mer effektivitet og kvalitet i offentlige og private virksomheter fører til store satsinger på digitalisering. Klimakrisen er akutt, og elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å gå fra fossil til fornybar energi. Disse omstillingene betyr at nye teknologier blir tatt i bruk, og det skaper behov for kursing og ny kompetanse. Det gjelder innen alle bransjer, og IKT-kompetanse peker seg ut som et viktig satsingsområde. PIAAC-undersøkelsen, som har sett på voksnes ferdigheter, viser at hele 800.000 nordmenn mangler grunnleggende digitale ferdigheter.

For enkelte kan etterutdanning være helt nødvendig for å stå i arbeid, mens det for bedrifter er nødvendig for å levere de løsningene som etterspørres.

Den teknologiske utviklingen byr på store muligheter. Eksisterende arbeidsplasser kan styrkes og nye kan bli opprettet, enten i form av produksjon som flyttes hjem til Norge eller bedrifter som leverer nye løsninger. Samtidig skaper utviklingen noen utfordringer som må løses for at den skal bli et gode for alle. I for stor grad ser vi at bedrifter sier opp arbeidstakere, framfor å investere i dem.
Dersom nye teknologier, systemer og kompetansebehov møtes med bruk- og kast av arbeidstakere, så mislykkes vi som samfunn. Det er oppskriften på manko på fagfolk. Dersom arbeidstakerne satses på gjennom etter- og videreutdanning, kan vi derimot styrke både bedriftene, den enkeltes mulighet til å stå i jobb og den totale sysselsettingen.

Norge trenger en brei kompetansereform, hvor staten bidrar mer enn i dag. Reformen må også styrke arbeidstakernes rett til etter- og videreutdanning og det må utvikles kortere, arbeidslivsrelevante tilbud. EL og IT Forbundets viktigste krav er nasjonale, partstyrte kompetansefond. Forslaget går ut på at staten og næringslivet finansierer et fond, hvor partene i arbeidslivet er med på å utforme retningslinjer for bruk av midler fra fondet. Partene skal også styre fondet. Virksomheter kan få midler fra fondet basert på avtaler om kompetanseutvikling mellom ledelse og arbeidstakere.

Fondene må gi full lønnskompensasjon (inntil 6G). Gjør fondene det, så blir de et av de største kompetanseløftene i Norge i nyere tid!

Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet