Gentilpasset behandling av betennelsessykdommer

Over 50 000 nordmenn med kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm eller hud behandles med TNF-hemmere, som er en type biologiske medisin. Denne medisinen gir de fleste av dem et betraktelig bedre liv, men for mange slutter medisinene å virke over tid. En viktig årsak er at immunforsvaret danner antistoffer som binder seg til medikamentet og hindrer det i å virke. 

Persontilpasset behandling

I den nye studien undersøkte forskerne HLA-genene (vevstypen) til 612 pasienter med kronisk betennelsessykdom i ledd, tarm og hud.  Det ble påvist sammenheng mellom genvarianten HLA-DQ2 og dannelse av antistoffer mot TNF-hemmeren infliximab. 

Marthe Kirkesæther Brun ved REMEDY-sentret ved Diakonhjemmet sykehus og Kristin Hammersbøen Bjørlykke ved gastromedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus er leger og forskere. Som studiens hovedforfattere publiserte de nylig resultatene i det anerkjente fagtidsskriftet Journal of Internal Medicine. 

Studien viser tre ganger så høy risiko for å utvikle antistoffer mot infliximab for pasienter som hadde minst en av to HLA-DQ2 genvarianter. 

– Dette er viktige funn som bidrar til forståelsen av hvorfor noen pasienter mister effekt av behandlingen. Funnet var felles for de ulike diagnosegruppene som var med i studien og tyder på at sammenhengen er uavhengig av diagnose, forteller Brun.

– Hvis vi kan teste pasienter for disse genvariantene, kan det hjelpe oss å forutsi hvem som har økt risiko for å miste effekten av behandlingen. På den måten kan vi gjøre persontilpassede behandlingsvalg for en stor gruppe pasienter, forteller Bjørlykke. 

Publikasjonen utgår fra de velrennomerte NOR-DRUM studiene, som undersøkte effekten av å tilrettelegge/persontilpasse dosen av infliximab basert på blodnivået hos hver enkelt pasient. De ble publisert i The Journal of the American Medical Association, JAMA i 2021 av prosjektleder for NOR-DRUM, Silje W. Syversen og medforfattere.

Tverrfaglig samarbeid bærer frukter

Et unikt tverrfaglig forskningssamarbeid mellom sentrale kliniske miljøer innen gastroenterologi, dermatologi og revmatologi ved Akershus Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus og Diakonhjemmet, samt et laboratoriemiljø ved Radiumhospitalet, har gjennomført NOR-DRUM-studiene. Pasienter fra alle helseregionene er med i studien, og hele 21 sykehus har deltatt. Forskere ved Immunologisk institutt ved Oslo universitetssykehus har bidratt til de genetiske analysene. 

– Studien er et veldig godt eksempel på hvordan selv et lite land som Norge kan bidra med viktig forskning dersom vi samarbeider på tvers av fag, og klinikere og basalforskere stikker hodene sammen, sier Silje W. Syversen.   

Veien videre

– Ved å undersøke HLA-genene på et mer detaljert nivå enn i tidligere studier har vi funnet den viktigste sammenhengen mellom gener og antistoffdannelse mot infliximab, mener Bjørlykke. Det hadde vært nyttig med tilsvarende studier som så på sammenhengen mellom HLA og antistoffer mot andre TNF-hemmere. Da ville vi kommet enda et skritt videre mot persontilpasset behandling, slik at flere pasienter vil kunne få mindre plager ved disse sykdommene, understreker hun. 

At dette er fremtiden, er forskerne enige om. 

Lenke til publikasjon: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/joim.13616

Kontakt for mer informasjon:

• Marthe Kirkesæther Brun, tlf 98639267, marthe.k.brun@gmail.com
• Silje Watterdal Syversen, tlf 92040315, s.w.syversen@gmail.com
• Kristin Hammersbøen Bjørlykke, tlf 99599887, hammersboen@gmail.com
• Kathrine Daniloff, kommunikasjonsrådgiver, REMEDY kathrine.daniloff@diakonsyk.no / 90057192