Gebyr og kostnader ved lån

Sikrede og usikrede lån

Det skilles som regel mellom sikrede og usikrede lån. Sikrede lån gis mot at det stilles sikkerhet i fast eiendom, som regel egen bolig. Dette er typisk ved boliglån. Siden banken da har sikkerhet for pengene de låner ut, vil de kunne tilby en lavere rente på slike lån enn på usikrede lån.

Som navnet tilsier gis usikrede lån uten at det stilles sikkerhet. Dermed tar banken en større risiko ved slike lån, og beregner seg derfor en høyere rente. Banken gjør da en vurdering av den enkelte kunde før de tilbyr et lån. Da spiller ulike faktorer inn, som hvorvidt du har en trygg inntekt og om du tidligere har vært flink til å betale tilbake lån.

Det vil uansett være relativt høye renter ved et usikret lån. Likevel er det en del situasjoner hvor det kan være nødvendig å ta opp et usikret lån. Det kan for eksempel være hvis man får en uvanlig høy tannlegeregning, eller en lekkasje på badet.

Hvordan takle uforutsette utgifter

Man kan ta grep i privatøkonomien for å forsøke å unngå å måtte ta opp kostbare lån. Dersom man planlegger langsiktig er det mulig å spare opp en buffer for å kunne betale uforutsette utgifter.

En annen måte å betale plutselige kostnader på er å bruke kredittkort. Da må man imidlertid vite at man kan betale kredittkortregningen før den forfaller. Hvis det begynner å løpe renter på kredittkortgjelden er den som regel enda høyere enn på et forbrukslån, ifølge DNB.

Ved slike tilfeller bør man regne på om det heller vil lønne seg å søke om et forbrukslån, og så betale det ned så raskt som mulig.

Kostnadene

Kostnadene ved å ta opp et lån er:

• Renter
• Termingebyr
• Etableringsgebyr
• Faktureringsgebyr

Renter

Når du leser informasjon om et lån vil du bli presentert både nominell og effektiv rente. Siden den nominelle renten bare viser den isolerte rentekostnaden gir den ikke et komplett bilde av kostnaden.

Derfor bør du forholde deg til den effektive renten når du skal sammenligne lån. Det er den som viser deg hva lånet faktisk vil koste.

I tillegg bør du vurdere nedbetalingstiden. Jo raskere du betaler ned, jo kortere tid blir det regnet renter på lånet, og jo rimeligere blir det for deg. Betal derfor alltid tilbake så raskt du kan.

Termingebyr

Termingebyr er et gebyr som betales for hver termin. De aller fleste lån har en måned som termin. Det betyr at du vil måtte betale 12 termingebyr i året. Derfor er det viktig at også det er så lavt som mulig. Og likeledes er det også på den måten rimeligere jo raskere du betaler tilbake, siden du da får færre terminer å betale for.

Etableringsgebyr

Etableringsgebyret er en avgift som banken tar for å opprette lånet, så det er altså en engangskostnad.

Her bør du også sammenligne tilbudene du får, siden størrelsen på dette gebyret varierer en god del. En del banker tilbyr dessuten forbrukslån uten etableringsgebyr.

Faktureringsgebyr

En del banker tar også et faktureringsgebyr, først og fremst hvis de sender deg faktura i posten. Det er imidlertid andre og mer effektive måter å betale regningene på. Noen banker har app-er tilknyttet betalingsløsninger, eller du kan få regningen tilsendt til nettbanken din.

Alle gebyrer bidrar til totalkostnaden på lånet ditt. Det er derfor viktig å se på hva det vil koste deg totalt når du sammenligner lånetilbud.

På nettsidene til Forbrukslån.no/kostnader-gebyr-lån kan du lese mer om kostnadene ved lån. Der kan du også finne lånekalkulatorer som kan hjelpe deg med å beregne hva ulike lån vil koste deg, både i hver termin og for hele lånet totalt.