Går vi i baret med utenlandske juletrær?

Før hver jul stiller avisene det samme spørsmålet: Hvor mange småkryp drar du med deg inn med juletreet? – Tusenvis, men de er ikke farlige, svarer eksperten. Men det er kanskje noe mer alvorlig som lurer rundt på barnålene på det grønne, myldrende treet?

– Norske juletrær truer hverken insektpopulasjoner, huset ditt eller deg. Når det gjelder utenlandske juletrær er historien en ganske annen. Da importerer vi kanskje mer enn bare trær, sier insektforsker Anders Endrestøl i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Ingen helsekontroll av juletrær

Det er ikke noen form for plantehelsekontroll av disse trærne. De behandles som en hvilken som helst tulipan, som snittblomster, i motsetning til importerte planter som kommer i potte. Men hvilke blindpassasjerer som reiser med lignende varer kan kanskje gi en pekepinn. I mange år har NINA undersøkt importerte vintergrønne planter, slike som tuja, barlind og enebærbusker (med jordklump).

– I løpet av fem år i dette prosjektet fant vi ca. 1 million individer, fordelt på 1 500 arter. Da undersøkte vi 1 prosent av den totale importen, opplyser Endrestøl.

Det er lett å anta at juletrær ikke utgjør noen risiko, siden handelen skjer på vinteren og de danske juletreåkrene er nokså artsfattige. Men undersøkelser har vist at vi importerer nye sykdommer og sopp med disse trærne, så hvorfor ikke insekter?

Tok livet av nesten all furu

Et av de verste eksemplene på en art som har haiket med juletrær er den amerikanske skjoldlusa Toumeyella parvicornis. På midten av 2000-tallet ble den innført til Karibia med juletrær (furu) fra Nord-Amerika. Der hoppet den over på lokale furuarter, noe som raskt førte til at 95 prosent av trærne døde med store endringer i økosystemet som følge av det. Den samme arten er nå innført til Italia og Frankrike, og krabber trolig stadig nordover.

Et annet eksempel er amerikabartegen Leptoglossus occidentalis som kom til Norge i 2009. Før den ankom Europa fra USA rundt år 2000, og siden koloniserte hele kontinentet på 10-15 år, spredte den seg tvers over USA. Det skjedde blant annet gjennom juletrehandel. I Nord-Amerika har de innført strenge kontrollrutiner på juletrær. Der foretar de nå jevnlige kontroller, blant annet rister de trær, for å sikre at arter ikke overføres mellom stater og land.

Kan forsvinne ut i norsk natur

– Mange fremmede arter kan potensielt følge med juletrærne fra kontinentet til Norge. Særlig ettersom flere av dem når Danmark, hvor vi får de fleste juletrærne fra. En del av dem kan falle fra eller dø underveis, men en del kan nok også bli med treet ut i bakgården om du vil bli kvitt jula litt raskt. Det er derfor flere muligheter for at disse artene kan forsvinne ut i norsk natur, godt hjulpet av at jula bare blir mindre og mindre hvit, forteller Endrestøl.

Hva med kunstige juletrær? Edderkoppen «brun enke» Latrodectus geometricus ble faktisk første gang påvist på Tahiti på et kunstig juletre, og den er nå godt etablert på øya. Den kinesiske trebukken Callidiellum villosulum er påvist både i Japan og i USA på importerte, kunstige juletrær. Billen er siden påvist i USA, Canada, Australia og Europa (Malta), trolig importert med treprodukter.

Myten om flåtten

Det finnes ingen eksakt artsliste eller antall på hva som kan skjule seg i et juletre, og det vil naturligvis variere fryktelig mellom trær. Men vi vet at det meste er representert, alt fra spretthaler, støvlus og midd, til gallemygglarver, parasittvepser, edderkopper, biller og teger. Det er en masse småkryp som de fleste ikke vil legge merke til og som går i støvsugeren 13. dag jul.

– Noe av det som derimot ikke følger med er flått. Folkehelseinstituttet bekrefter at rapporter om tre årlige tilfeller av flått i juletrær er feil. Flått overvintrer i bakken, ikke på juletrær, selv om man aldri skal si aldri, sier Endrestøl.

Det kan jo være en fattig trøst at du med et juletre i hus aldri vil være alene i jula. Spørsmålet er om du vil ha gamle kjente eller fremmede på besøk. Å kjøpe norsk eller utenlandsk tre kan utgjøre forskjellen.