UiO - Det odontologiske fakultet

Fungerer nye broer og kroner, som erstatning for ødelagte tenner, like bra når de er fremstilt med ny teknologi?

Del

Tidligere ble kroner og broer i hovedsak laget manuelt på tanntekniske laboratorier, men nå er ny digital teknologi i ferd med å overta flere og flere av tannteknikerens oppgaver

Trippel-skann metoden Foto Bjørn Einar Dahl  OD/ UiO
Trippel-skann metoden Foto Bjørn Einar Dahl OD/ UiO

Er man så uheldig å miste store deler av en tann, står man ofte igjen med for lite tann til at man kan bygge den opp med en fylling. For å gjenskape tannen kan man da lage en krone. Mister man hele tannen, kan man erstatte tannen med en bro. Kronene og broene må festes til det som er igjen av tennene, og da bruker man en slags sement. For å være sikker på at resultatet blir vellykket, må sementtykkelsen være korrekt. Hvis ikke risikere man at kronen eller broen faller av eller blir ødelagt.

Digitale avtrykk

– Broene og kronene fremstilles ved hjelp av maskiner som skanner tennene og lager et digitalt bilde, der man tidligere ville ha brukt et avtrykksmateriale for å ta avtrykk av tennene , forklarer Bjørn Einar Dahl ved det odontologiske fakultet ved Universitet i Oslo. Det digitale bildet sendes til en såkalt CAD/CAM-maskin som deretter enten freser eller printer ut kronene og broene som skal erstatte de ødelagte tennene.

Teknologisk fremskritt hviler på en forutsetning om at når gammel teknologi utdatertes, både med hensyn til funksjon og effektivitet, skal ny og bedre teknologi overta.

Presisjonsarbeid erstattes

Tannteknikeryrket er et håndverk som krever høy grad av menneskelig presisjonsarbeid, og tannteknikeren blir bedre og bedre jo mer trening han/hun får. Nå som ny teknologi overtar er det viktig å undersøke om den nye teknologien fungerer like godt som den gamle. Bjørn Einar Dahl har med ny, digital teknologi undersøkt hvor godt tilpasset de nye kronene og broene er; nærmere bestemt hvilken tykkelse sementspalten mellom kronen/broen og tannen har.

Nye materialer

Dette er relativt nye typer kroner og broer som blir fremstilt ved hjelp av CAD/CAM. De ulike krone-/brotypene som ble undersøkt var som følger; pre-sintret frest zirkoniumdioksid, sintret frest zirkoniumdioksid, frest litium disilikat-forsterket glasskeram, frest kobolt-krom og sintret koboltkrom. Disse nye typene ble testet mot en kontrollgruppe som var kroner/broer laget av støpt kobolt-krom.

– Studien ble gjennomført ved at kroner og broer ble laget i nye materialer, forklarer Dahl. For å få fremstilt disse tok jeg et digitalt avtrykk av, eller skannet med en intraoral skanner, en tann som var preparert for en krone, og to tenner som var preparert for en bro. Skanneren produserte en digital fil som ble sendt til tanntekniker for videre bearbeidelse og fremstilling av de ønskede kronene og broene. For å få fremstilt kontroll-kronene og -broene i støpt kobolt-krom tok jeg avtrykk med et silikonmateriale. På bakgrunn av dette avtrykket fremstilte tanntekniker kontrollene.

 Ny teknologi

Hvor god tilpasningen var ble undersøkt ved hjelp av ny teknologi; trippel-skann- og dual-skann-metoden. Trippel-skann-metoden måtte gjennomføres i Mölndal utenfor Göteborg, mens dual-skann metoden ble gjennomført hos en lokal tanntekniker. Analysene ble gjort med en programvare som heter GOM Inspect.

– Jeg undersøkte kun tre eksemplarer av hver av de ulike kronene og broene. Dette er et lite antall, men det ble kompensert for gjennom å undersøke tykkelsen på sementspalten på mange flere steder enn hva som vanligvis er blitt gjort. Dette var mulig pga. de nye trippel-skann- og dual-skann-metodene.


– Jeg fant at sementspalten for kroner i kontrollgruppen, dvs. støpt kobolt-krom, var mindre enn for alle de andre kronetypene. For broer fant jeg ingen forskjell på de ulike typene. Sementspalten skal ikke være 0, for da er det ikke plass til sement, men ha verdier på inntil 120 µm (mikrometer) for å være klinisk akseptabel. Det må understrekes at alle kronene og broene oppnådde klinisk akseptable verdier.

Viktig for pasienten

Det er viktig å vite om kroner og broer fremstilt ved hjelp av "nye" teknikker og CAD/CAM er like gode som "gamle" ditto fremstilt i kobolt-krom ved hjelp av støpeteknikk. Kunnskapen kan brukes til å ta riktige beslutninger når man skal velge hvilken type krone eller bro man skal gi sine pasienter. Når ny teknologi overtar må man søke etter kunnskap som sikrer at pasientene får best mulig behandling, avslutter Bjørn Einar Dahl.

Kontakter

Bilder

Trippel-skann metoden Foto Bjørn Einar Dahl  OD/ UiO
Trippel-skann metoden Foto Bjørn Einar Dahl OD/ UiO
Last ned bilde

Om UiO - Det odontologiske fakultet

UiO - Det odontologiske fakultet
UiO - Det odontologiske fakultet
Geitmyrsveien 69
0455 Oslo

22852000http://www.odont.uio.no/

Følg saker fra UiO - Det odontologiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det odontologiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det odontologiske fakultet

Skreddersydd kreftbehandling21.6.2017 11:54:21 CESTPressemelding

I Norge er det stadig flere som rammes av munn og halskreft. Forekomsten har økt de siste årene mens dødeligheten har forblitt uendret. Cisplatin er en av de vanligste cellegiftene å gi til denne pasientgruppen. I begynnelsen av behandlingen virker cellegiften bra, men etter hvert vil de fleste pasientene oppleve at svulsten utvikler resistens mot denne cellegiften og prognosene for overlevelse blir da svært dårlig. Forskerne Jian Gao og professor Trond Sundby Halstensen har prøvd å finne mekanismen bak denne resistensen.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom