En del av denne forsøplingen skyldes utvilsomt uhell der folk mister eller glemmer igjen ting. Også vær og vind kan føre til at gjenstander kommer på avveie. Men vi ser dessverre åpenbare spor etter villet forsøpling knyttet til friluftsliv. Dette gjelder for eksempel forlatte engangsgriller, ødelagt turutstyr som legges igjen og agnemballasje som ligger igjen etter fritidsfiskere.

Les rapporten her: Vassdrag og innsjøer rapport 2019

Mer kunnskap om kilder til forsøpling

Hold Norge Rents pilotprosjekt for kartlegging av vassdrag og innsjøer i 2017 slo fast at Norge hadde betydelige forsøplingsproblemer i innlandet. Etter å ha gjentatt kartleggingen ved samtlige lokasjoner i 2019 kan vi i årets rapport si noe om tilførsel av forsøpling og sammensetningen av denne. Som i 2017, kan resultatene tyde på at områder som er lettere tilgjengelig er mer forsøplet, men mindre tilgjengelige områder er heller ikke skånet for forsøpling.

Områder som er tilgjengelig for motorisert ferdsel viser tydelig hvordan forsøplingssituasjon i innlandet preges av menneskelig aktivitet.

Ifølge våre kartlegginger er personlig forbruk den største kilden til forsøpling i innlandet målt i antall enheter. Dette bekrefter konklusjonene i 2017-rapporten. Men denne forsøplingen stammer ikke nødvendigvis kun fra enkeltpersoner som kaster ting mens de er på farten eller på tur. Dette kan også være avfall som er kommet på avveie fra for eksempel bygge- og anleggsplasser, utendørsarrangementer eller avfallsmottak.

Hvis du vil se dette innholdet fra holdnorgerent.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Understreker viktigheten av frivillige ryddere 

Datagrunnlaget i disse to studiene er for lite til å kunne konkludere eller si noe sikkert om utviklingen over tid. Men det er verdt å nevne at det er registrert en drastisk nedgang i antall funn fra 2017 til 2019 i de fem områdene som ble kartlagt på nytt i 2019. Totalt registrerte Hold Norge Rent 987 enheter forsøpling langs de elleve kartlagte vassdragene og innsjøene i 2019. Dette er heldigvis en nedgang på om lag 50 prosent, sammenliknet med kartleggingen fra 2017 (1 956 registrerte enheter). 

Sammenlikner vi kun de fem lokasjonene som ble kartlagt for andre gang, er nedgangen på om lag 70 prosent (fra 1 956 enheter i 2017 til 586 enheter i 2019). Årsaken til denne drastiske nedgangen er at de kartlagte områdene ble ryddet.

Nedgangen viser blant annet viktigheten av innsatsen til frivillige ryddere og gir grunn til bekymring for situasjonen i 2020 med flere avlyste ryddeaksjoner på grunn av pandemien.

Ti på topp - dette fant vi!

Ti på topp-funnlisten viser at matemballasje havner øverst med i overkant av 10%, og uidentifiserbar plast kommer på andreplass med 9,5%. På tredjeplass kommer EPS (isopor) med 8,2%. Dette er de samme tre kategoriene som havnet øverst i 2017, men i omrokkert rekkefølge. Samtlige av de tre øverste funnkategoriene er i hovedsak laget av plastmaterialer. 

Hvis du vil se dette innholdet fra holdnorgerent.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Et av hovedfunnene i rapporten er at plast utgjør om lag to tredeler av forsøplingen.

Dette er alarmerende, men ikke overraskende. I 2019-kartleggingen står plast for 65,7% etterfulgt av papir og metall som står for henholdsvis 8% og 7%.  

Videre forblir personlig forbruk den største kilden til forsøpling i innlandet med svimlende 65,5%, mens  industri/bygg/anlegg/næring står for 13 % og friluftsliv/fritidsfiske/båtliv/rekreasjon står for 12%.  

Hvis du vil se dette innholdet fra holdnorgerent.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Mye fokus på forsøpling langs kysten

I Norge har vi primært hatt fokus på forsøpling langs kysten vår, og takket være frivillig opprydding og folkeforskning, har vi nå mye kunnskap om denne forsøpling. Men vi er avhengige av mer kunnskap om vår egen landbaserte forsøpling for å kunne si mer om kilder og årsaker til den marine forsøplingen.

Hold Norge Rents 2017-kartlegging av forsøpling langs vassdrag og innsjøer var Norges første nasjonale kartlegging av forsøpling i innlandet og ga oss ny og mer detaljert innsikt i norske forsøplingsutfordringer.

Det overordnede målet for prosjektet var å få et innblikk i omfanget og sammensettingen av forsøplingen i innlandet og å få mer kunnskap om norske kilder til forsøpling.

I 2019 satte HNR seg som mål å utvide kartleggingen av vassdrag og innsjøer til å inkludere samtlige landsdeler.

Hvis du vil se dette innholdet fra holdnorgerent.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Følgende vassdrag og innsjøer inngikk i 2019-prosjektet:

• Agder, Gillsvannet 
• Innlandet/Viken, Mjøsa 
• Møre og Romsdal, Brusdalvatnet 
• Nordland, Rørvikvatnet  
• Oslo, Akerselva 
• Troms og Finnmark, Skallelva 
• Troms og Finnmark, Storelva
• Trøndelag, Nidelva
• Trøndelag/Innlandet/Viken, Glomma
• Vestland, Esevatnet/Bjørndalsvatnet  
• Viken, Tyrifjorden (utgikk grunnet snø) 
• Viken, Gansvika/Øyeren

Vi kartla elleve vassdrag og innsjøer fordelt på ni fylker. I disse områdene gjennomførte Hold Norge Rent systematiske kartlegginger i henhold til en skreddersydd metode for kartlegging langs vassdrag og innsjøer. Se rapporten for mer informasjon om metodikken.

Takk til Miljødirektoratet for støtten til dette arbeidet.