Fremmede fiskearter truer ferskvann

– Vi vil vurdere de foreslåtte tiltakene i dialog med kommuner og lokale aktører. Mest aktuelt er rotenonbehandling, fiskesperrer, informasjonssatsninger og bedre håndheving av lovverk mot ulovlig utsetting av fremmede fiskearter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Tiltak vil gi god effekt 

Ingen økosystemer har flere truede arter enn ferskvann. En av de viktigste årsakene er at fremmede arter spres av mennesker, og truer de fiskeartene som er der fra før. I tillegg til at det naturlige biologiske mangfoldet angripes, blir også i mange tilfeller vannkvaliteten dårligere. Man kan også miste naturgoder som fritidsfiske. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (Nina) i en ny rapport foreslått tiltaksplaner for å hindre at ørekyt, suter, gjedde og solabbor sprer seg i tre ulike områder. 

– Rapporten konkluderer med at tiltakene vil redusere risiko for spredning av disse artene, også på lengre sikt, sier miljødirektør Ellen Hambro.  

Farlig nære vannskillet  

På Hardangervidda er trusselen at den regionalt fremmede fiskearten ørekyt skal spre seg vest for vannskillet. De mest effektive tiltakene vil ifølge rapporten være å fjerne ørekyt ved hjelp av rotenon over et større område enn i dag, samt å sette opp flere fiskesperrer. 

– En spredning av ørekyt vest for vannskillet vil medføre at fisken fritt kan spre seg over hele Hardangervidda og nedslagsfeltet ned til sjøen, noe som vil gi svært negative konsekvenser for det naturlige biologiske mangfoldet, sier Hambro.  

Følger båtene opp Telemarkskanalen 

I Telemarkskanalen anbefaler Nina å fjerne gjedde og suter fra øvre del av kanalen. Tiltaket vil ifølge rapporten bety mye for å hindre artene i å spre seg til et stort antall nye vann.  

–  Fremmede fiskearter følger båtene opp slusene. For at båttrafikken skal kunne videreføres i Telemarkskanalen, uten fare for spredning av fremmede arter som gjør stor skade på det biologiske mangfoldet, er det viktig å gjennomføre tiltak som hindrer en slik spredning, ifølge Hambro.  

Asker mest utsatt for solabbor

For å stoppe spredningen av solabbor foreslås det å behandle 12 mindre vann med rotenon, hvor man vet at det er solabbor. 10 av vannene er i Asker kommune, ett i Moss og ett på Nesodden.  

For både Hardangervidda, Telemarkskanalen og de tre kommunene hvor solabbor er en trussel, foreslår rapporten også informasjonskampanjer, overvåking ved bruk av miljø-DNA og beredskapsplaner. 

Ser på natur og samfunnsøkonomi 

Regjeringen lanserte i fjor høst en tiltaksplan mot fremmede skadelige organismer, der en av de overordnede føringene er at helhetlige analyser må ligge til grunn for valg av tiltak. Derfor er økologiske analyser i Nina-rapporten kombinert med samfunnsøkonomiske analyser.  

– Dette gir oss mulighet til å se de samfunnsøkonomiske og økologiske kostnadene og gevinstene i sammenheng, når vi skal vurdere de ulike tiltaksplanene, påpeker Hambro.