Freder Folkets hus i Sauda

Historien om Sauda er historien om det moderne Norge som vokste frem med kraftanlegg og industri, men det er også arbeiderbevegelsens historie. Mennesker trenger møtesteder, og i Saudasamfunnet var det fagforeningsarbeid, politiske møter og et aktivt kulturliv som trengte plass.

Utover 1900-tallet vokste behovet i Norge for at arbeidssamfunnene fikk sitt eget sted, og mange steder ble det bygget forsamlingslokaler. «Folkets hus» i Sauda er et synlig bevis på arbeiderbevegelsens viktige posisjon i samfunnet.

– Folkets hus i Sauda er en del av norsk industri- og arbeiderhistorie, som ikke bare har vært avgjørende for utviklingen av Sauda, men som har satt sterke avtrykk i den nasjonale historien, sier Geiran. – Et av våre prioriterte områder for fredning er felleskap og demokrati, og Folkets Hus treffer rett i hjertet av dette temaet. Dette er et felleskapsbygg som er et sterkt symbol for Norges demokrati og politisk historie.

Dugnad for fellesskapet
Smelteverket stilte en tomt til disposisjon, og betalte for tegninger fra arkitekten Gustav Helland. Bygningen ble reist gjennom en omfattende dugnadsinnsats fra arbeiderne, og stod ferdig i 1931 med Sauda Fabrikkarbeiderforening (SFAF) som husets eier. Bygningen ble raskt en sterk institusjon i byens organisasjonsliv.

– Folkets Hus er en perle i Rogaland, og det skaper tilhørighet og identitet til Saudasamfunnet, sier fylkeskommunen ved seksjonssjef Kate I. J. Syvertsen og det ser vi den dag i dag. Da kommunen valgte å satse på Folkets hus som sitt kulturhus stilte lokale krefter opp på dugnad, og det ble et godt samarbeid om en riktig og kvalitetsmessig god restaurering. Vi er imponerte over resultatet og stolte over samarbeidet som ligger til grunn for at bygningen nå er i god stand. Spesielt stolte er vi over at Folkets hus vil fortsette å være til glede for gamle og nye saudabuer i generasjoner.

Formålet med fredningen er å bevare den arkitektoniske og kulturhistoriske verdien til Folkets hus i Sauda, som et kulturminne av lokal, regional og nasjonal verdi.

– Fredningen symboliserer også engasjement, bærekraft og mangfold, som er de nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken, sier Geiran. – Klima- og bærekraftsperspektivet er tydelig i at kommunen velger å gjenbruke en bygning fremfor å bygge nytt. Sammen med det lokale engasjementet, og ikke minst det mangfoldet av kunnskap og sosiale opplevelser som Folkets hus gir, er det klart at dette er et bygg som er en fredning verdig.

Fakta om fredningen
Fredningen skal ivareta bygningen som et samlingssted for den tidlige arbeiderbevegelsen, og som symbol for arbeiderklassens sosiale kamp. Fredningen gjelder både fasaden og innvendig i bygningen, inkludert kunst, men med unntak for underetasjen samt enkelte rom i første og andre etasje.

Arkitektonisk har bygningen stiltrekk fra både nyklassisisme og funksjonalisme, med høy kvalitet på materialbruk og detaljering. Bygningen er ett av flere bygg som Gustav Helland tegnet i Sauda, som Sauda sykehus, Sauda rådhus og store deler av bydelen Åbøbyen. Folkets hus er preget av enkle, men detaljrike løsninger, som dører dekorert med andreaskors.

Folkets hus har bevart mye av det opprinnelig uttrykket og løsninger. Det har innslag av både nyklassisisme og funksjonalismen som gjorde seg gjeldende i Norge på 1930-tallet. Både arkitekturen og materialvalget viser hvilke ressurser som ble lagt i bygninger knyttet til industrien på første halvdel av 1900-tallet.

I 1953 fikk storsalen store veggmalerier på hver sin side av sceneåpningen og på gallerifronten. Maleriene er utført av Ragnvald Eikeland og Håkon Landa. Maleriene har symbolske motiver knyttet til arbeiderbevegelsen, og selv om maleriene ikke er fra byggeåret, er de også med i fredningen som en viktig del av byggets historie.