Forsoning i klasserommet
Som ventet er skole og språktap to av de viktigste temaene i rapporten som Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram for Stortinget i dag.
– For å sikre mindretallsspråkene ei framtid over generasjoner er den prekære oppgaven å utdanne lærere med språkkompetanse til skoler og barnehager. Slik kan språk igjen bli samfunnsbærende eller tydelige element i den enkeltes trygge selvhevdelse, sier prorektor Kathrine Tveiterås ved UiT Norges arktiske universitet.
Bruk språket
UiT støtter derfor kommisjonens forslag om en bred satsing på språk, fra barndom til voksenlivet og at dette bør skje både nasjonalt og i et samarbeid med andre nordiske land.
– Kommisjonens leder Dagfinn Høybråten sa til Stortinget at Norge nå har en historisk sjanse til videre forsoning. Her kan alle bidra med å gjøre mindretallsspråkene synlige og brukt på ulike arenaer, sier Tveiterås.
Kommisjonen får fram at språksituasjonen er ulik i den store gruppen som rapporten handler om, at fornorskningen hadde sterke nedslag også sør i Norge og at det lenge har vært en offentlig taushet om kvener og skogfinner.
– Et av våre beste råd til politikere og fagmiljø som nå skal diskutere tiltak, vil være å beholde dette blikket for mangfoldet, både språklig og kulturelt, sier Tveiterås.
Storsamfunnet ber om kunnskap
Det norske storsamfunnet vet altfor lite om fornorskningen og konsekvensene av den, slår Sannhets- og forsoningskommisjonen fast. Den foreslår derfor at vi styrker opplæringen om samer, kvener og skogfinner for skoleelever, studenter og for offentlige ansatte.
– Våre forskere får mange henvendelser fra ansatte i helsevesenet, forvaltningen og næringslivet som ønsker å øke kompetansen sin om kultur, språk og rettigheter. Vi trenger en slik koordinert, nasjonal satsing for at universiteter og høyskoler i samarbeid kan møte dette behovet, sier Tveiterås.
Lærere i en nøkkelposisjon
Tveiterås tror særlig lærere i skoler og barnehager over hele landet kan bidra til videre forsoning ved å dele kunnskap om historien, kulturen og språkene til nasjonale minoriteter og urfolk.
– Lærere over hele landet har en nøkkelposisjon, også for å dele kunnskap som motvirker hatytringer og diskrimening.Vi skal gi ressursene til praktisk undervisning om tema som for noen kan virke fremmede. Skoler og lærere trenger nå didaktiske ressurser og fleksible videreutdanningstilbud som gir kompetanse for å ta samiske og kvenske tema inn i mange fag i skolen. Denne undervisningen vil bidra til forsoning like mye i Lillestrøm som i Lakselv,sier Tveiterås.
Uhelse i generasjoner
Kommisjonen foreslår få konkrete tiltak for helsesektoren, og dette vil UiT følge opp med forskning gjennom befolkningsundersøkelsen Saminor.
– De neste årene skal vi kartlegge hvordan den systematiske fornorskningen har påvirket helsen for enkeltmennesker over generasjoner og hvordan traumer påvirker mental og kroppslig helse, sier Tveiterås.
Også utdanningene av neste generasjons helse- og sosialarbeidere kan være redskap i forsoning. De nasjonale retningslinjene allerede sier at de norske helsefagutdanningene skal gi studenter samiske perspektiv. UiT har derfor laget digitale læringsressurser som nå er i bruk i hele landet.
– Mer kunnskap og sensitivitet har vært etterlyst lenge. I møtet mellom pasient og helsearbeidere har mange blitt møtt med stereotypier, mange har vært tolk for egen familie, og man har vært urolige for feilbehandling på grunn av dårlig kommunikasjon, sier Tveiterås.
Samarbeid
Sannhets- og forsoningskommisjonens har et tydelig råd om å samarbeide om de tiltakene som kan virke til videre forsoning, og det vil UiT følge opp.
– Innad på en institusjon som vår blir det viktig å jobbe på tvers av fag, rett og slett fordi den statlige fornorskingen gikk på tvers av og har satt spor i alle deler av samfunnslivet. Enda viktigere er det at institusjoner går sammen om å planlegge gode tiltak og nasjonale midler som nå kommer til forsoningsarbeidet. Det vil UiT ta initiativ til, både mellom institusjonene i nord og mellom nord og sør, sier prorektor Kathrine Tveiterås.
Nøkkelord
Bilder
Om UiT Norges arktiske universitet
Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
MEMELAND opnar nytt vindauge mot mellomalderens Europa8.11.2024 09:35:38 CET | Pressemelding
I eit tverrfagleg prosjekt vil forskarar i Noreg, Austerrike, Sveits og Storbritannia opne eit nytt vindauge mot mellomalderens Europa. MEMELAND-prosjektet vil endre forståinga vår av det historiske samspelet mellom kultur og natur.
UiT-skip er viktig for Norge i Arktis, slår Stortinget fast6.11.2024 10:36:01 CET | Pressemelding
Stortinget er bekymret for at Norge vil mangle et skip for forskning og høyere utdanning i arktiske havområder når forsknings- og undervisningsskipet Helmer Hanssen legger til kai for siste gang.
Ekspertliste: Presidentvalg i USA5.11.2024 15:02:25 CET | Pressemelding
UiT har en rekke forskere som kan kommentere det amerikanske presidentvalget.
Nå kan datamaskiner for første gang snakke sørsamisk — på 100-årsdagen til stemmegiveren31.10.2024 15:45:15 CET | Pressemelding
UiTs samiske språkteknologimiljø har laget en sørsamisk talesyntese basert på arkivmateriale av taleren, i samarbeid med Samisk arkiv - Arkivverket. Dette kan bidra til å bevare det unike språket.
Markerer 80 år siden frigjøringen av Finnmark med nye blikk på historien22.10.2024 14:10:32 CEST | Pressemelding
På dagen 80 år senere, markeres frigjøringsdagen med historieseminaret "Fritt Finnmark." Seminaret har fokus på fred, men også på russisk minnepolitikk og den nye relasjonen til vår nabo i øst.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom